– Den mangler kløtsj. Det er jo litt spesielt. Og så er det ingen motorlyd, sier Frank Nawroth. Han klemmer seg inn bak rattet, vrir på en bryter – og unna går det. I en av de siste Trabantene som ble produsert i DDR, kultbilen med glassfiberkarosseri og tvilsomt rykte.
Men fra vaktmester Nawroths arbeidsbil kommer det ingen eksos med oljelukt og CO
2. Den tosylindrede totakteren er byttet ut med en elektrisk motor. Solcellepanelet på takgrinden mater batteriene som er montert bak.
Når spenningen blir for lav, drar han bare ut skjøteledningen fra bagasjerommet og plugger seg på verdens kraftigste vindmølle.
Den står på en forblåst høyde over Dardesheim, en landsby i Sachsen-Anhalt med 950 innbyggere og mange tomme hus. Vingene har et spenn på 124 meter og gir fra seg en lav dur. Det siste året har de laget nok strøm til å forsyne 15.000 tyskere.
Murens fall hjalp
Av alle som sitter samlet på Bali disse dagene, er kansler Angela Merkel blant dem som kan ha minst dårlig samvittighet – i alle fall fra den rike delen av verden. Tyskland er det eneste EU-landet som vil kunne oppfylle målene fra Kyoto uten å justere dagens kurs.
Siden 1990 har CO
2-utslippene gått kraftig ned – prognosene spår 25 prosents reduksjon innen 2010.
I Norge har det gått stikk motsatt vei.
Tyskerne har fått god drahjelp av at mye forurensende industri gikk dukken sammen med DDR i 1990. Store utslipp forsvant der. Men de har også satset hardt på renere energikilder og energisparing.
Kommer fra hele verden
Borgermester Rolf-Dieter Künne nøyer seg ikke med vind. Den gamle elektrikeren ser ikke ut som en klassisk miljøverner, og er det heller ikke.
Men han vil skape vekst og aktivitet, ved å gjøre Dardesheim til Tysklands fremste miljøby. Et biogassanlegg er under bygging, flere og flere tak blir dekket av solcelleanlegg. I barnehagen kan ungene følge med på hvor mye strøm panelet på taket produserer.
– Vi hadde ikke peiling på hva dette var for noe, sier borgermester Künne om begynnelsen.
På Druiberg, som høyden med vindmøllene heter, var det bare stein og et forlatt sovjetisk radaranlegg. Berlinmuren var falt, det meste gikk utfor bakke. Statsbedrifter gikk over ende, folk flyttet vekk, arbeidsledighet og offentlig armod.
Så da vindmøllegründer og forretningsmann Heinrich Bartelt banket på og spurte om det gikk an å få sette opp noen vindmøller, så borgermesteren ingen grunn til å si nei. Særlig ikke når Bartelt ville betale 1 prosent av fortjenesten til byen.
I fjor ble det 600.000 kroner i en ellers slunken kommunekasse.
Hele anlegget er tyskprodusert. Tyske selskaper er i verdenstoppen både for sol- og vindteknologi, og eksporterer til alle verdenshjørner. Konsernet Solarworld har en børsverdi på over 80 milliarder kroner. Vindkraftbransjen sysselsetter i dag flere enn hele den tyske brunkullindustrien – tradisjonelt en viktig næring i mange deler av Tyskland.
Borgermester Künne håper på flere arbeidsplasser også til Dardesheim.
– Det var en del skepsis blant folk i begynnelsen. Men nå er den borte, sier han.
Det er ikke helt sant.
– Disse fordømte vindmøllene. De bråker som en motorvei. Og så stygge, sier Heino Steinfeld (76), nærmeste nabo til rådhuset. Solcellepanelene synes han «er bare avskyelige». Likevel har han leid ut hele låvetaket de neste 20 årene til et solkraftfirma.
– Ja. Det var jo gode penger det, seier Steinfeld.
Kommentarer