På et stort kontor på innsiden sitter det en enslig forsker som prøver å pønske ut neste generasjon vindmøller til havs. For kort tid siden var det en yrende aktivitet her på Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller, og en rekke forskere jobbet med vindkraft. Nå er det imidlertid bare denne ene vindkraftforskeren igjen. Årsaken er at bevilgningene i høst tørket ut nærmest over natten.
Sist i Norden
Norge satser langt mindre på forskning på fornybar energi enn våre nordiske naboland, viser tall Aftenposten har hentet inn fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og Forskningsrådet. I Soria Moria-erklæringen heter det at Norge har et stort potensial for fornybare energikilder, og at Norge skal bidra til utvikling av ny teknologi.
Likevel satte ikke regjeringspartiene av mer enn 44 millioner kroner til forskning på ren energi i 2006. Til sammenligning brukte Danmark og Sverige fem-seks ganger så mye, mens finske bevilgninger lå snaut tre ganger høyere enn Norges.
– Regjeringen har uttrykt mye større ambisjoner på fornybar energi enn det som er fulgt opp på bevilgningssiden. Med tanke på klimautfordringene har vi et stort behov for å utvikle fornybar energi.
I tillegg kan det åpne seg store markeder på disse teknologiområdene, fremholder sjef for Forskningsrådet, Arvid Hallén.
Samtidig bruker Norge hele 436 millioner kroner på å forske på hvordan man kan utvinne mer olje og gass.
Kortsiktig
Hallén mener Norge har store muligheter innen ren energi, og at det allerede finnes gode forskningsmiljøer som hevder seg godt internasjonalt. Det som mangler er penger, i tillegg til at bevilgningene er uforutsigbare og kortsiktige.
– Dette gjør det vanskelig å bygge opp tyngre og dyktige forskningsmiljøer, mener han.
Han får støtte fra kjemiprofessor ved Universitetet i Oslo, Helmer Fjellvåg, som forsker på solenergi. Jevnlig søker han om penger til forskning på fornybar energi. Til tross for at prosjektene får god rating av internasjonale eksperter, opplever han ofte at pengene uteblir.
– Resultatet er at vi heller forsker på områder der vi får penger. Dessverre er ikke bevilgningene slik at vi kan drive langsiktig, strategisk forskning; det blir altfor kortsiktig og vilkårlig, fremholder professoren.
Nytt laboratorium
Fra en gravemaskin durer det høyt. På Kjeller bygger IFE nå et splitter nytt solcellelaboratorium. Rett ved siden av er det gamle laboratoriet, og en rekke forskere i hvite frakker, tresko og plasthansker er i full sving.
De studerer silisiumskivene som skal bli solceller, og de noterer flittig i bøker. Fra noen rør suser det høyt, og det durer jevnt fra vifter og motorer. Forsker Krister Mangersnes fører noen skiver ned i et syrebad for å etse bort skader. Deretter legges det på antirefleksbelegg, kontakter og det sprayes på en film, før skivene blir varmebehandlet under 1000 grader i en lang, smal ovn.
De siste årene har Norge opplevd et solcelleeventyr, og det har vokst frem flere selskaper som gjør det godt internasjonalt.
– Norske myndigheter har ikke bidratt noe til denne utviklingen, og den kom ikke på grunn av norsk forskning. Det var kun én mann som var klok nok til å starte med produksjon av solceller, sier IFE-forsker Per Finden.
Han tenker på Alf Bjørseth, som grunnla solenergiselskapet REC.
Må bli best
Finden har forsket på fornybar energi i flere tiår, og understreker at norske forskningsmiljøer må bli best i verden hvis de skal samarbeide med næringslivet. Han får støtte fra Helmer Fjellvåg ved UiO.
– Vi ønsker at de norske bedriftene skal bruke norske forskningsmiljøer som sine strategiske samarbeidspartnere, men da må vi være internasjonalt konkurransedyktig. Hvis ikke går næringslivet heller til tyske og japanske forskere, påpeker Fjellvåg.
På IFE er det nå 12-15 solforskere, mens nesten alle vindforskerne har fått seg andre jobber.
– Forskningsbevilgningene er som en jojo. Nå har vi fått mer penger til sol, men vi får ikke noe til vind. Først bygger vi opp et kompetent og dyktig forskningsmiljø på vindkraft, bare for at det blir totalt utradert like etterpå. Slik har det vært i alle år, forteller Finden.
Aftenposten/Aftenbladet
Kommentarer