Bygger verdens første flytende vindmølle

– Hvis vi lykkes har vi for alvor bidratt til å ta vindkraft-industrien til havs, sier Alexandra Bech Gjørv, leder for Ny Energi i StatoilHydro, i en pressemelding.

Hun legger til at offshorekompetanse fra olje- og gassvirksomheten er utnyttet til å videreutvikle vindkraften offshore.

Neste høst

Oppstart for den flytende møllen er planlagt til høsten 2009, og dette blir en pilot av det såkalte HyWind-prosjektet. Vindmøllen skal testes over en periode på to år.

Selskapet investerer altså rundt 400 millioner kroner til bygging og videreutvikling av piloten, samt forskning og utvikling rundt vindmøllekonseptet.

StatoilHydro har utviklet HyWind basert på flytende betongkonstruksjoner kjent fra Nordsjøen. På denne måten utnyttes vinden der det blåser mest, langt til havs. Vindmøllen skal festes på toppen av en såkalt Spar-bøye, kjent fra blant annet produksjonsplattformer og lastebøying offshore, skriver StatoilHydro i pressemeldingen.

65 meter opp i lufta

Rotorbladene på den flytende vindmøllen vil ha en diameter på om lag 80 meter, og tårnet vil rage rundt 65 meter over havoverflaten.

Flyte-elementet stikker 100 meter under havoverflaten, og er festet på havbunnen med tre ankerfester. Vindmøllen kan plasseres i havområder med dyp mellom 120 og 700 meter.

– Ved å ta vindmøller til havs åpnes store muligheter. Vinden er sterkere og mer stabil, områdene er store og konfliktlinjene som vi kjenner fra land er færre, sier Alexandra Bech Gjørv.

Utenfor Karmøy

Vindmøllen skal sammenstilles i Åmøyfjorden utenfor Stavanger og lokaliseres i havet om lag ti kilometer utenfor kysten av Karmøy.

Selve vindmøllen skal bygges av Siemens. Technip skal bygge flyteelementet og ha ansvar for installeringen offshore. Nexans skal legge kabelen til land, og Haugaland Kraft har ansvaret for landfallet. Enova støtter prosjektet med 59 millioner kroner.

Fortsatt behov for utvikling

Målet med prosjektet er å redusere kostnader, slik at flytende vindkraft kan konkurrere i kraftmarkedet.

– Flytende vindkraft er fremdeles umoden teknologi, og veien til kommersialisering og fullskala utbygging er lang. En viktig del av prosjektet er derfor forskning og utvikling, sier Alexandra Bech Gjørv.

Selskapet har en teknologiutviklingsavtale med Siemens for prosjektet. Blant annet skal vindmøllen fungere optimalt selv ved høye bølger.

– Vindturbinene skal fungere i bevegelse, og det skal la seg gjøre å utføre nødvendig vedlikehold med de høyeste sikkerhetsstandarder, uttaler Bech Gjørv.

Gå til NA24 her