- Denne ulykken understreker at ting kan gå galt, sier Gulowsen til Aftenbladet.

Søndag mistet Total kontroll over en brønn på Elgin/Franklin-feltet, som er kjent for å være et av de største feltene i verden med høyt trykk og temperatur.

Det franske oljeselskapet fremdeles har ennå ikke planen klar for hva de skal gjøre for å få slutt på gasslekkasjen som har ført til at over 300 personer på to plattformer i området har blitt evakuert.

Total har funnet ut at gasslekkasjen ved en plattform i Nordsjøen kommer fra en forseglet brønn som ligger 4.000 meter under havbunnen. De har tidligere sagt at det kan ta så mye som seks måneder før de klarer å stanse utslippene.

Total har selv beskrevet brønnen som et inferno i jordens indre.

Ingen stopp-knapp

- Gjennom kommentarene fra Total kommer det fram at dette har vært en vanskelig brønn. Men de har fortsatt å prøve. Oljeselskapene ser ut til å mangle denne stopp-knappen. Derfor burde det kanskje være noe som samfunnet bestemmer for dem, og sier at det er noen brønner de ikke bør bore, sier Gulowsen.

Spørsmålet om oljeboring i arktiske strøk har vært gjenstand for politiske diskusjoner siden 1970-tallet.

Men presset er blitt større de siste årene, ettersom olje- og gassressursene minker andre plasser på kloden.

Boring etter olje og gass i arktiske strøk er forbundet med nye utfordringer, både i forbindelse med havdybde og trykk, men også ekstreme værforhold.

Greenpeace har aksjonert flere plasser mot oljeselskapet Shell, som er i ferd med å starte sin første boring i Arktis senere dette året.

Statoil har også sagt at de ønsker å være i front når det kommer til boring i arktiske strøk.

Krever svar

I forrige uke uttalte Nordisk råd at de krever at de nordiske regjeringene tar opp saken om oljeboring i Arktisk råd for å etablere en juridisk bindende avtale om opprensing etter miljøulykker i Arktis.

– Erfaringen viser at ulykker i oljevirksomheten kan ha veldig alvorlige konsekvenser, og vi må gjøre alt vi kan for å forebygge ulykker i de arktiske områdene, sa Ann-Kristine Johansson, som er leder for Nordisk råds miljøutvalg.

– Erfaringen viser at ulykker i oljevirksomheten kan ha veldig alvorlige konsekvenser, og vi må gjøre alt vi kan for å forebygge ulykker i de arktiske områdene. I dag rår ikke oljeselskapene over tilstrekkelig sikker teknologi, og vi må sikre at de ikke går i gang med oljeboringer før de teknologiske forutsetningene er i orden, sier Johansson.

- Later som det ikke er et problem

Gulowsen mener at selv om oljeselskapene forstår at de ikke er klare for Arktis, går de likevel i gang med boringen.

- De vet at de ikke kan håndtere oljesøl i Arktis, men later som om det ikke er et problem. Det gir ikke tillit. Denne ulykken i Nordsjøen bekrefter at de ikke er klar for dette, og at de ikke klarer å stoppe en utblåsning. Det beste er derfor å vente, sier han.

Gulowsen legger også til at utlysningen av nye leteområder på norsk sokkel også viser at norske myndigheter ikke er klar over de utfordringene og miljørisikoen som er forbundet med oljeboring i nordområdene.

Olje- og energiministeren foreslo på fredag at 86 blokker skal lyses ut i 22. konsesjonsrunde. 72 av disse er i Barentshavet og 14 blokker i Norskehavet. Ingen er i Nordsjøen.

Følg Aenergi.no på Twitter.com/AenergiNO

News in English? Click here!