Arktis kan bli ti grader varmere

Nye beregninger utført av norske klimaforskere, med Bjerknessenteret og Meteorologisk Institutt i spissen, viser at togradersmålet ryker allerede om 10 til 20 år i store, folkerike områder på den nordlige halvkule. I Arktis kan temperaturen stige med mer enn 10 grader i slutten av dette århundret.

Les også

Klimaet slår tilbake i Arktis

Klimaendringer har gitt oljeindustrien fem nye, store utfordringer når de skal operere i Arktis.

Funnene i den nye NorESM-modellen blir presentert for miljøvernminister Erik Solheim på klimatoppmøtet i Durban i dag, og er med å danne grunnlag for FNs klimapanels neste hovedrapport.

Slår inn fra 2020

De dramatiske framtidsutsiktene tar utgangspunkt i at utslippene av klimagasser fortsetter å øke i samme takt som i dag.

Forskerne har studert når det såkalte togradersmålet vil bli passert for ulike deler av kloden. For verden som helhet vil det skje rundt 2050 med dagens vekst i utslippene, forutsatt at jorden ikke rammes av enorme vulkanutbrudd eller andre uventede hendelser som virker nedkjølende.

– Togradersmålet vil være passert mellom 2020 og 2030 for nordområdene og store deler av Nord-Amerika, Sentral-Asia, Brasil og Australia, sier professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret.

Stø kurs mot fire grader

Togradersmålet tilsier at den globale temperaturen i 2100 ikke skal overstige to grader i forhold til førindustriell tid (ca. 1850). Mer enn 190 nasjoner har støttet målsettingen som et langsiktig klimamål. Begrunnelsen er frykt for at en høyere oppvarming kan føre til omfattende og farlige endringer for mennesker og miljø mange steder i verden.

Hvis verdens land fortsetter dagens utslippstrend, vil imidlertid den globale snitt-temperaturen øke med rundt fire grader i slutten av vårt århundre.

Professor Tore Furevik ved Bjerknessenteret understreker at en global temperaturøkning på to grader er langt mer dramatisk enn det kan høres ut som. Årsaken er at en slik global middeltemperatur økning rommer store regionale forskjeller og vil ramme verdens land og folk forskjellig.

– Norge er for eksempel på god vei, med en temperaturøkning på 1,6 grader siden førindustriell tid, mot 0,8 grader for verden som helhet. Men bortsett fra kraftig nedbørsøkning, vil vi slippe langt billigere enn eksempelvis middelhavslandene og subtropiske områder. Her kan befolkningen forvente seg flere hetebølger og mer tørke, sier Furevik.

Permafrost-frykt

At temperaturen på de nordlige breddegrader er størst, er noe forskerne har visst lenge.

– Den sterke temperaturstigningen i nordområdene er særlig bekymringsfull dette vil påvirke permafrosten som holder på mye karbon. Det er anslått at tilgjengelig karbon i permafrosten kan tilsvare 500-1000 års utslipp av CO2 fra dagens forbrenning av kull, olje og gass. Alt dette vil ikke frigjøres, men det illustrerer risikoen, sier Eystein Jansen. Forskerne har også sett på konsekvensene hvis verdenssamfunnet klarer å redusere utslippene utover i dette århundret og hvordan det vil slå ut for temperaturen på jorden.

På Durban-møtet er det foreløpig lite som tyder på at noen ny internasjonal klimaavtale vil tre i kraft før 2020. EU, Norge og noen andre land har sagt seg villig til å forlenge Kyotoavtalen etter at de nåværende forpliktelsene utløper i 2012.

Betingelsen er at møtet vedtar å starte forhandlinger om en ny avtale med utslippsreduksjoner som også omfatter USA og raskt voksende økonomier som Kina, Brasil og India. Kravet fra Norge og EU er at en ny avtale må være ferdigforhandlet innen 2015 og tre i kraft 2020.