• David Attenborough har i mange tiår laget naturprogrammer for BBC. Etter hans siste program om Arktis har britene fått øynene opp for klimaforandringer i området.

    FOTO: BBC

  • Den norske regjeringen ønsker å være først og best på oljeboring i Arktis. Det synes ikke SVs Snorre Valen er nødvendig.

    FOTO: BBC

  • Issmeltingen i Arktis åpner nye veier for oljeboring.

    FOTO: BBC

Briter gransker Arktis-boring etter Attenborough-program

David Attenborough-effekten har fått britene til å sette i gang en granskning av oljeboring i Arktis. Mens regjeringen her hjemme satser for fullt i nord, roser medlemmer av den norske energi- og miljøkomiteen initiativet i Storbritannia.

Storbritannias miljøkomite begynner denne våren en granskning av olje- og gassutvinning og ser på mulighetene for å bruke Arktisk råd som en arena for diskusjon om klimaforandringer.

En person tilknyttet miljøkomiteen i Storbritannia som ikke ønsker å bli navngitt, sier til Aftenbladet at folk i Storbritannia har blitt mer engasjerte i klimaspørsmålet knyttet til Arktis etter at BBC i fjor høst viste David Attenborough-serien ’Ei iskald verd’. NRK har begynt å sende denne serien på nyåret.

Serien, som i den siste og syvende episoden tar for seg klimaforandringene i området, hadde mellom 7 og 9 millioner seere i Storbritannia. Den siste episoden ble ikke kjøpt av amerikanske TV-nettverk, men den vil bli sendt i Norge den 26. februar.

Fritt fram?

BP, Shell og Cairn Energy er oljeselskaper med røtter i Storbritannia og interesser i Arktis. Gjennom denne granskningen kan de bli invitert til å snakke om oljeboring i Arktis.

- Kan vi tillate en ’fritt fram for alle regel’ i polarregionene, eller kan vi jobbe sammen for å beskytte, dele og ta vare på disse områdene?, sier Joan Walley, medlem av det britiske parlamentet og leder for den britiske miljøkomiteen i en melding.

Selv om Storbritannia ikke har rettigheter i Arktis, mener komiteen at dette er en viktig sak fordi landet har sterke kommersielle og forskningsmessige interesser i området. Derfor vil de se på hvilken måte de kan bruke sin observatørstatus i Arktisk råd til å legge press på land som planlegger for åpning av oljeboring i Arktis, blant annet Norge.

- Hvis alt går etter planen er det ikke umulig med en åpning av de nye områdene i Barentshavet øst i 2014, og at de første tildelingene i området kan skje i 23. konsesjonsrunde i 2015, sa olje- og energiminister Ola Borten Moe i oktober.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre sa til Aftenbladet tidligere denne måneden at Norge har en ambisjon om å ligge i front når det gjelder kunnskap, aktivitet og nærvær i nordområdene.

Bra initiativ

- Dette synes jeg er et bra initiativ av britene, sier SVs Snorre Valen. Han er medlem av den norske energi- og miljøkomiteen.

- Det er en ekkel ironi i at klimaforandringene vil frigjøre flere områder for oljeboring. Jeg synes vi er for lite offensive på disse spørsmålene. Det er viktig å huske at klima og nordområdene stod høyere i kurs for noen år siden. Vi må løfte disse problemstillingene i dette landet igjen.

Han mener at for å nå målet om å redusere klimautslippene, bør vi ikke åpne alt på en gang.

- Det krever en massiv teknisk innsats å få opp denne oljen i nordområdene. Det er sløseri. Disse ressursene bør vi heller bruke på fornybar energi, på rensing og å ta opp oljen fra eksisterende felt. Det er ingen grunn til å åpne disse områdene med en gang. Det er greit å ha påviste ressurser som kan ligge, sier Valen.

Noe å lære

Et annet medlem av energi- og miljøkomiteen, Line Henriette Hjemdal fra Kristelig Folkeparti (Krf), sier at hun også ønsker en diskusjon om temaet i Norge.

- Jeg tror at vi har noe å lære av den engelske komiteen i forhold til å ta diskusjonen om vi i det hele tatt skal lete etter olje og gass i disse områdene. Dette er en diskusjon som landets ledende politikere burde tatt, sier hun.

Hjemdal legger til at dette ikke har vært tema for diskusjon i den norske energi- og miljøkomiteen.

- Jeg er spesielt skeptisk til å lete etter olje i områdene rundt Jan Mayen. Dette er et svært sårbart område.

Hjemdal er også varamedlem for Stortingets delegasjon for arktisk parlamentarisk samarbeid, og mener at diskusjonen om oljeboring også burde tas der.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Arktisk råd

Arktisk Råd er et mellomstatlig organ for samarbeid om spørsmål knyttet til utfordringer landene i Arktis står overfor. Formålet er å fremme bærekraftig utvikling med hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi.

Rådet ble formelt etablert i 1996 da medlemslandenes utenriksministre møttes i Ottawa, Canada, og der vedtok Ottawa-erklæringen om samarbeid i Arktis. Medlemslandene er Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA.

Seks internasjonale urfolksorganisasjoner har status av permanente deltakere i rådet. Flere ikke-arktiske stater, internasjonale organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus.

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi