De elleville klimaforslagene blomstrer

Før ble det stemplet som elleville påfunn av gale professorer. Nå diskuteres klimamanipulering seriøst i prestisjetunge forskningsmiljøer, på Harvard, i Royal Society og i velrenommerte tidsskrifter. President Obamas vitenskapelige sjefrådgiver, John Holdren, har endog uttalt at slike drastiske tiltak må vurderes.

For mens drivhusgassutslippene løper løpsk og klimaforskere slår alarm om farlig oppvarming av kloden, lanseres det stadig nye og kreative forslag til nødløsninger. Som klimaforsker Helge Drange nylig uttalte til universitetsmagasinet Hubro:

–Du kan like det eller ikke, men klimamanipulering er en Plan B vi må ta stilling til.

Science fiction eller vitenskap? Her er i hvert fall noen av forslagene som er lansert for å kjøle ned kloden.

SVOVELANGREP

Nobelprisvinner i kjemi, Paul Crutzen, tar til orde for å skyte svoveldioksid inn i stratosfæren. Halvannen million tonn svovel skal være nok til å få stabilisert temperaturutviklingen. Poenget er at partiklene som da dannes i stratosfæren, som er øverste del av atmosfæren, reflekterer sollys og demper temperaturen på jordoverflaten.

Vulkanutbruddet på Mount Pinatubo i Indonesia i 1991 førte ikke bare til en voldsom utblåsning av svovel og dannelsen av aerosoler, som er solreflekterende partikler. Den ga også et midlertidig opphold i den globale oppvarmingen det påfølgende året, sier professor Sigbjørn Grønås ved Geofysisk institutt, UiB.

Men om klimaeffekten av svovelangrep i stratosfæren synes udiskutabel, vil tiltaket føre til at hardt tilkjempede fremskritt på andre miljøområder vil gå tapt. Økt svovelinnhold i atmosfæren kan gi mer sur nedbør og virke nedbrytende på det livsviktige ozonlaget, som beskytter oss mot ultrafiolett stråling.

SKYDANNELSE

Se for deg en liten armada av skip som sprayer vanndamp høyt til værs gjennom store roterende sylindere som ligner på skorsteiner. Hensikten er å skape lyse skyer som reflekterer sollys. Ideen er klekket ut av professor Stephen Salter, med god hjelp av fysiker John Latham. Ifølge forslagets opphavsmenn vil en flåte på 1500 skip med denne spraymekanismen kunne stabilisere temperaturen, selv om CO ₂-utslippene dobles.

Den verdenskjente danske klimaskeptikeren og statistikeren Bjørn Lomborg er blant dem som lar seg begeistre over forslaget, særlig fordi prislappen ikke skal være avskrekkende.

–Beregninger viser at vi med dette tiltaket kan stanse den forventede temperaturøkningen i det 21. århundre til en pris på 45 milliarder kroner. Når det er så billig, og kan løse et så stort problem, bør man i det minste overveie og undersøke muligheten nærmere fremfor bare å snakke om kutt i utslippene av klimagasser, sier Lomborg til Jyllands-Posten.

Skeptikerne til ideen fremhever risikoen for endrede nedbørsmønstre, lokale kuldehull og andre utilsiktede effekter.

SPEIL I ROMMET

Et av de mest spektakulære forslagene er å sende noen milliarder speil, eller små solreflekterende skjermer, ut i verdensrommet. Gjennom en kilometerlang kanon skal rundt 16.000 milliarder av disse speilene skytes ut i løpet av en trettiårsperiode.

Idéskaper og astronomiprofessor Roger Angel mener solskjermene kan blokkere for to prosent av solinnstrålingen, og slik redusere den globale oppvarmingen.

Den store ulempen er prisen. Ironisk nok kan solskjermene også redusere effekten til alle solcellepanelene som nå monteres rundt om i verden – nettopp av hensyn til klimaet.

GJØDSLE HAVET

Et fjerde forslag er å tilsette jern i havet for å stimulere oppblomstringen av alger. Disse fanger klimagassen CO ₂ og synker til bunns.

Det har allerede vært gjennomført eksperimenter med jerngjødsling utenfor Galápagosøyene og i Sørishavet. Miljøvernere er redd tiltakene vil ødelegge økosystemer. Andre frykter for lovløse tilstander på verdenshavene hvis selvoppnevnte «miljøfrelsere» finner ut at de skal ta skjeen i egen hånd. Den såkalte London-konvensjonen mot marin forurensning ble derfor nylig utvidet til å omfatte streng regulering av havgjødsling og lignende inngrep.

KUNSTIGE TRÆR

De minner mest om fluesmekkere i stort format, men fungerer på samme måte som naturlige trær ved å binde CO ₂ fra luften. Et filter gjør dem imidlertid hundre ganger mer effektive enn vanlige trær. Små plastblader fanger gassen, komprimerer den og lagrer den i flytende form.

Idéskaperne mener det vil være fornuftig å plassere de kunstige trærne der hvor CO ₂-konsentrasjonen i luften er høy, for eksempel ved motorveier. Den innkapslede klimagassen kan deretter lagres i geologiske formasjoner, slik planene også er for Stoltenbergs månelandingsprosjekt på Mongstad.

For å nulle ut de norske CO ₂-utslippene, ville man trengt rundt 160.000 av disse små oppsamlingsenhetene. Klimaforsker Erik Kolstad ved Bjerknessenteret er en av dem som tror vi ikke kommer utenom «planting» av kunstige trær.

ANDRE FORSLAG

Skinnende lyse planter: Forskere ved University of California har beregnet at spesialdesignede nye plantetyper kan redusere den globale oppvarmingen. Poenget er å utvikle lysere varianter av hvete, soya og korn som reflekterer mer av sollyset og slik kjøler ned kloden.

Hvite tak: Hvorfor ikke innføre påbud om hvite tak på alle bygninger og lys betong i verdens hundre største byer? I California må alle nye bygg med flate tak være hvitfarget. Det gir dobbel gevinst, mer sol reflekteres og mindre energi trengs til luftavkjøling på varme dager.

Alger i bygg: Britiske ingeniører foreslår å montere grønne rør, eller såkalte fotobioreaktorer, på kontorbygninger i storbyene. Disse installasjonene kan både fange CO ₂ fra atmosfæren og produsere energirikt biodrivstoff.