Frikjent for drivhuseffekt

"Vannkraft gir mer klimautslipp enn kull", skrev A-magasinet nylig i en populærvitenskaplig spalte. Dette stemmer ikke i Norge.

For fire år siden fulgte Aftenbladet sjøsettingen av små, flytende drivhus på det enorme Svartevatnmagasinet og det urørte Reinstjørn like i nærheten på Forsands side av kommune- og fylkesgrensen.

Med åpen bunn fanget drivhusene opp det som måtte sive opp av klimagasser gjennom vannet.

Oppdragsgiver var Energibedriftenes Landsforening (i dag Energinorge) og seks store kraftselskaper, deriblant Sira-Kvina. Tilsvarende målinger er gjort over flere år for Statkraft i Trøndelag.

Ingen klare forskjeller

- Vi har ikke funnet noen klare forskjeller i klimautslipp mellom magasinene og referansevatnene, sier Sintef-forsker Odd Gunnar Brakstad til Aftenbladet.

Derimot var det noe høyere CO₂-verdier på vårparten da isen, som hadde ligget som et beskyttende lokk, løsnet.

De samlede utslippene, eller lekkasjene fra bunnvegetasjon om man vil, er omtrent på høyde med tilsvarende resultatet fra British Columbia i Canada og Finland.

CO₂-utslippene fra brasilianske kraftmagasiner er derimot opptil tre ganger så store. Men der er det altså, i et subtropisk klima, mye mer organisk materiale som råtner.

Hvis en dam også har et råttent vannlag uten oksygen, vil klimaverstingen metan (CH₄) sive ut. Er derimot vannet oksygenrikt som i norske kraftmagasiner, blir metan lettere omgjort til CO₂ pluss H₂O (vanlig vann) før det når overflaten.

Urørt natur er enkelt forklart klimanøytralt. Gjenvekst vil nemlig forbruke og lagre like mye CO₂ som blir avgitt ved forråtnelse. Legger man derimot et kunstig vannlokk over deler av naturen, vil CO₂ fra forråtnelsen sive ut gjennom vannmassene uten tilsvarende binding i form av gjenvekst på bunnen.

Annet klima

At utslippene fra norske, finske og canadiske kraftmagasiner er langt lavere enn i Brasil, kan nok tilskrives et helt annet klima med vinter og minimal vekst halve året.

En av svakhetene ved målingene i Brasil er at det ikke er gjort gode beregninger for hvor store klimautslippene kan ha vært før oppdemmingen.

Det gjør derimot Sintef i et annet prosjekt i det subtropiske Laos der Statkraft bygger ut vannkraft. Her blir naturlige CO₂-utslipp målt før, under og siden etter oppdemming.

Hvorfor er det så viktig for Norge å dokumentere mulig klimaeffekt av oppdemmet vann?

Seniorrådgiver Per Øyvind Grimsby i Sira-Kvina kraftselskap ga svaret allerede for fire år siden:

- Vi vil være føre var. Plutselig kan vi få et internasjonalt miljødirektiv basert på forhold i andre land. Da er det viktig å dokumentere hva som skjer her hos oss.

Informasjonsdirektør Kristian Marstrand Pladsen i Energinorge medgir at han, riktignok forstyrret i høstferien, aldri tidligere har hørt om forskningsprosjektet forgjengeren Energibedriftenes landsforening har betalt for.