Havet er truet som matfat

Nye beregninger viser at Jordens havområder nå tar opp cirka 8,4 milliarder tonn CO ₂ årlig fra fossil forbrenning, sementproduksjon og avskoging. Det utgjør 25 prosent av de menneskelige utslippene og tilsvarer 2,5 prosent av den naturlige utvekslingen av CO ₂ mellom hav og atmosfære.

Les også:

Virkningene av dette ekstra opptaket er i ferd med å endre vannkjemien i sur, det vil si mindre alkalisk retning. I snitt er havet blitt 30 prosent surere siden førindustriell tid. Forskere mener at endringene antakelig skjer raskere enn på mange millioner år.

Prosessen går sin gang uavhengig av hvor mye planeten varmes opp av klimagasser. Samtidig er pH-reduksjonen i havet irreversibel innenfor en tidshorisont på flere tusen år.

Dystre vyer

I tillegg til å true organismer med kalkholdig skall - fra plankton og koraller til skjell, reker og krabber, kan problemet ha potensial til å rive opp næringskjeder som er grunnlaget for verdens fiskeressurser.

Som om dette ikke er nok:

- Klimaendringer og havforsuring kommer i tillegg til forurensning, habitat-ødeleggelser, overbeskatning og invasjon av fremmede arter som allerede belaster mange økosystemer, påpeker seniorrådgiver Anne Britt Storeng ved Direktoratet for naturforvaltning (DN).

For sjømat-nasjonen Norge kan havforsuring bli en torpedo mot fiskerier, havbruk og andre marine matressurser fordi forsuringen skjer raskere i kalde havområder.

Norske myndigheter er i ferd med å erkjenne hvilke problemer et surere hav kan skape for marine økosystemer, biomangfold og fiskerier. Men har ikke laget noen nye forvaltningsstrategier for å møte trusselen.

Klimatoppmøtet

Havforsuring er kommet i skyggen av mange andre spørsmål foran det historiske klimatoppmøtet som starter i København om to uker.

-Temaet er ikke kommet så langt fram som det burde som premiss for å få til en ny klimaavtale, sier Eystein Jansen, som er professor, paleoklimatolog og forskningsdirektør ved Bjerknessenteret i Bergen. Jansen var en av hovedforfatterne til den siste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) for to år siden.

- Rapporten fra 2007 forholdt seg til vitenskapelig litteratur som forelå fram til sommeren 2006. Da var det ikke kommet så mange vitenskapelige arbeider om dette spørsmålet. Men i innholdsfortegnelsen til neste hovedrapport som skal utgis i 2013, fremgår det at havforsuring får en mye mer fremskutt plass, påpeker Jansen.

CO ₂-kutt

Forskernes advarsler er berettigede, mener Eystein Jansen, men han understreker at mye ennå er usikkert og vil selv være forsiktig med å trykke på alarmknappen.

- Det gjenstår mye forskning for å avklare hvor alvorlig problemet kan bli og dette haster. Det er veldig viktig å kombinere modellberegninger av framtidsutsiktene med forskning i felten og laboratorie-eksperimenter, hvor man ser på hvordan nøkkelarter i økosystemene reagerer på surere hav.

-Samtidig må vi unngå å risikere at det blir et virkelig stort problem. Og da må vi få ned CO ₂-utslippene, understreker Jansen.

Iris-forsøk

Ved Iris Biomiljø i Mekjarvik i Randaberg undersøker seniorforskerne og marinbiologene Ingrid Christina Taban og Renee Katrin Bechmann om reke- og blåskjell-larver tåler pH-nivåer som kan forventes i havet i slutten av dette århundret.

Forsøkene er en del av et treårig internt prosjekt som Iris (International Research Institute of Stavanger) håper å få få støtte til fra Forskningsrådet og fra EU. Foreløpige resultater viser at rekelarvene vokser langsommere enn kontrollindivider i sjøvann som ikke er tilsatt CO ₂.

- Dette kan tyde på at larvene er i dårligere form og ikke vil takle alle utfordringene de vil møte i et surere hav, mener de to forskerne.

Ved hjelp av elekronmikroskop leter de også etter tegn på om om det surere «2100-havet» skader eller reduserer rekelarvenes skalltykkelse. Disse undersøkelsene og studiene av blåskjell-larvene er ikke ferdige, sier Taban, som er forskningssjef ved laboratoriet i Mekjarvik.

-Neste år skal forsøkene med reker og blåskjell gjentas under forsurings-forhold som forventes litt nærmere vår egen tid. Vi skal også se nærmere på planktonkrepsdyr, sier Ingrid Christina Taban.