Jæren kan få belgisk klima i 2070

Den globale oppvarmingen kan få store negative konsekvenser for landbruk og matproduksjon. Men i Norge og andre deler av nordområdene vil økte temperaturer som forlenger vekstsesongen kunne gi større avlinger og muligheter for dyrking av vekster som i dag bare høstes på andre breddegrader.

I det femårige prosjektet Windsur (Winter survival) har Bioforsk Vest på Særheim i Klepp i samarbeid med Bioforsk-avdelinger på Fureneset i Fjaler og Holt i Tromsø sett i langkikkerten. De har særlig fokusert på hvordan overvintringsvilkårene for fôrgras som timotei og høsthvete vil bli etter 2070. Men også vurdert hva klimaendringene kan bety for ugras og plantesykdommer.

Sammenfattes

Prosjektet til 20 millioner kroner er et av de største i sitt slag i Norge til nå og er i hovedsak finansiert av Forskningsrådet. De norske fagfolkene har også samarbeidet med kolleger i Canada, Skottland og Nederland.

Forskerne har særlig tatt for seg Jæren, men også laget scenarier for Valdres, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Nå blir resultatene sammenfattet med sikte på publisering. Prosjektleder Mats Höglind ved Bioforsk Vest på Særheim medgir at han har fått en smule aha-opplevelse under arbeidet.

– Dette at temperaturen vil øke, har jeg jo forholdt meg til lenge. Men det er først når jeg har satt meg ned og regnet på hva det betyr for plantevekst at jeg skjønner hva som er i ferd med å skje med klimaet, sier Mats Höglind.

Klimascenarier

Höglind og kollegene har jobbet med både modellberegninger og praktiske forsøk. De har tatt utgangspunkt i geografisk nedskalerte klimascenarier fra Meteorologisk institutt. Disse bygger igjen på temperaturscenarier fra FNs klimapanel.

Forskerne har brukt data fra perioden 1971-1990 som referanse og rettet blikket mot perioden 2071-2100. De har lagt til grunn at gjennomsnittstemperaturen på Jæren da er opptil tre grader høyere.

315 døgn

Her er noen av de viktigste fremskrivningene:

Klimaet på Jæren vil ligne mye på dagens forhold langs kysten av Belgia i dag, men være våtere.

Vekstsesongen på Sola er økt til 315 døgn, mot 234 døgn i snitt i 1961-1990. Til sammenligning har vekstsesongen i Nederland de siste 15 årene vært 290 døgn i snitt.

Økningen om høsten kan bli inntil fire grader sammenliknet med 1971-1990.

Førsteslåtten på Jæren kan starte tidlig i mai. En til to ekstra slåtter og/eller tilsvarende utvidet beitesesong.

Årsnedbøren vil øke merkbart. Igjen blir utslaget størst om høsten, med opptil 50 millimeter mer regn per måned.

550 ppm CO2 i lufta (mot 384 ppm i dag) gir økt plantevekst, men utslagene blir neppe større enn 10 prosent under norske forhold.

Minket risiko for frostskader og isdekkeskader om høsten/vinteren. Økt risiko for frostskader etter vekststart.

Mats Höglind understreker at det er stor usikkerhet om hvor mye klimaet vil variere innenfor korte tidsrom og hvor ekstreme svingningene blir. Dette vil ha stor betydning for hvilke muligheter en forlenget vekstsesong faktisk gir for økt innhøsting og større avlinger.

Også mer høstnedbør kan by på store utfordringer for mange kulturer.