Jubler over karbonfangst-gjennombrudd

Onsdag kveld fikk Bellona en gledelig nyhet. For da fikk miljøstiftelsen Bellona bekreftet at partene ved klimatoppmøtet i Durban i Sør-Afrika er enige om CO2-fangst og -lagring.

Enigheten er knyttet til formuleringen i Kyoto-protokollens såkalte grønne utviklingsmekanisme (CDM). Det betyr i praksis at denne type prosjekter i utviklingsland i fremtiden får selge klimakvoter, noe som vil gjøre det lettere å finansiere denne type tiltak i land som Kina.

-Stein i byggverket

-Dette er en av de hyggelige tingene som har skjedd her i Durban. Nå er enda en stein i byggverket på plass. Enigheten i dag er et viktig bidrag for å finansiere prosjekter for CO2-fangst- og lagring i utviklingsland, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

- Karbonfangst- og lagring vil ifølge Det internasjonale energibyrået måtte stå for rundt 20 prosent av utslippsreduksjonene i verden hvis vi skal nå klimamålsettingene i midten av dette århundret, sier han.

Lekkasjefaren

Karbonfangst har vært et omstridt tema i årevis i klimaforhandlingene. Brasil har vært et av landene som blokkerte for en løsning, mens Norge har vært en av pådriverne for å innlemme CO2-håndtering i et nytt avtaleverk.

Den vanskeligste juridiske nøtten rundt teknologien, har vært knyttet til ansvar for lekkasjer fra CO2-en som blir lagret i geologiske formasjoner.

-Avtalen, som skal endelig vedtas av alle partene i FNs klimaforhandlinger, går ut på at vertslandet for lagring av CO2 kan velge om det selv vil ta ansvaret for eventuelle CO2-lekkasjer eller om det er kjøperne av kvoter som skal ta ansvaret, sier Frederic Hauge og Paal Frisvold i Bellona.

Harde forhandlinger

Hauge mener faren for at CO2 skal lekke ut av reservoarene er overdrevet, og viser til at ”lekkasjen til atmosfæren  er 100 prosent uten karbonfangst- og lagring”.

-Svært mange utviklingsland har en infrastruktur der de brenner kull til kraftproduksjon, og der få andre alternativer eksisterer for å sikre landene økonomisk vekst, sier Frederic Hauge.

Timothy Dixon som har vært med å fremforhandle enigheten på vegne av EU, mener utfallet i Durban er en milepæl i klimaarbeidet.

-Det har vært harde forhandlinger, men denne avgjørelsen gir god beskyttelse for miljøet og skaper lysere utsikter for industrien, sier Dixon.

Ifølge Det internasjonale energibyrået må 75 prosent av karbonfangstprosjektene innen 2050 komme i utviklingsland.

Avgjørelsen i Durban har ingen økonomisk betydning for den såkalte månelandingen på Mongstad, ettersom det bare er U-land som omfattes av CDM-ordningen.