• Paal Frisvold i Bellona mener det norske karbonfangstprosjektet på Mongstad ligger en del bakpå etter at det ble kjent at investeringsbeslutningen for fullskalaanlegget ble utsatt til 2016.

Karbonfangst langt fra problemfri

Norge har som mål at gass skal være både brobygger og at den med karbonfangstteknologi (CCS) kan være med som del av den totale energimiksen også etter 2020. Men det forutsetter at det investeres i disse karbonfangstteknologiene og at prosjekter blir iverksatt.

Foreløpig ser det ut til at EU kan komme til å starte karbonfangstprosjekter lenge før vi får en oppstart på Mongstad. Men ting er ikke helt problemfrie der heller.

- Vi er i et vakuum akkurat nå og vi har nylig fått noen dårlige nyheter, sier Paal Frisvold, styreleder i Bellona i Europa til Aftenbladet.

I 2009 ble et direktiv for lagring av CO2 vedtatt i EU. Nå venter man på at dette direktivet skal implementeres av de ulike medlemslandene.

Øremerket

I tillegg har inntekter fra 300 millioner utslippskvoter blitt øremerket til investeringer i tidlige karbonfangstprosjekter og lavkarbonteknologier.

Det europeiske energigjenvinningsprogrammet (EERP) har et budsjett på rundt 4 milliarder euro, med 1,05 milliarder satt av til demonstrasjonsprosjekter for karbonfangst. Seks prosjekter har allerede fått 180 millioner euro i seks forskjellige EU-land.

- Da dette ble vedtatt, utbrøt det nesten et eufori. Alle stilte seg i køen med prosjekter, sier Frisvold.

Etter mye stridigheter mellom EU-landene ble det sendt inn søknader til den europeiske investeringsbanken for 13 karbonfangstprosjekter innen fristen 9. mai.

Storbritannia sendte inn syv forslag til prosjekter, mens Tyskland, Frankrike, Polen, Romania, Italia og Nederland sendte inn en søknad hver.

- Fram til i dag har det vært et frafall. I Tyskland har de hatt problemer med å gjennomføre direktivet og implementere det i nasjonal lovgivning, sier Frisvold.

- I Italia har de hatt juridiske problemer som har ført til en utsettelse av prosjektet med ett til to år, legger han til.

I januar 2012 kommer svaret på hvilke fire til seks prosjekter som får finansiering til opp til halvparten av de ekstra kostnadene CCS står for. Målet er at disse skal stå ferdig i 2016, og at de skal være i stand til å lagre 80 prosent av CO2-utslippet.

- Dersom de ikke klarer dette, må de betale tilbake støtten, sier Frisvold.

- Det er økonomisk vanskelig, men vi mener at de som kun fokuserer på de forskjellige problemstillingene og avlyser CCS, tar feil.

Mongstad viktig

Han forklarer at som EØS-land er ikke Norge med på denne ordningen. Likevel vil Mongstad være veldig viktig i Europa.

- Derfor er det viktig at vi utvikler teknologien, slik at Mongstad kan være en viktig brikke i dette ved å utvikle teknologi for å fange CO2 fra gass, sier han.

Han mener det norske prosjektet også ligger en del bakpå etter at det ble kjent at investeringsbeslutningen for fullskalaanlegget ble utsatt til 2016.

- Det ligger an til at de prosjektene som får støtte i Europa skal stå ferdig når Mongstad skal fatte beslutningen om et fullskalaanlegg, sier Frisvold.

Likevel ser ikke olje- og energiminister Ola Borten Moe på utsettelsen av et fullskalaanlegg på Mongstad som dramatisk.

- Vi tror at karbonfangst er en viktig del av løsningen for gass. Vi jobber sammen med Europa. Det er viktig å følge med på hva andre har gjort og å utvikle flere teknologier, sier han til Aftenbladet, uten å gå dypere inn på hvilke former for samarbeid det er snakk om.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Energy roadmap 2050

Mot slutten av året skal den europeiske kommisjonen publisere et såkalt veikart for energi (energy roadmap) som skal bestemme hvilken vei de 27 EU-landene skal ta fram til 2050.

Studier har vist at CO2-utslippene må gå ned med mellom 80 og 95 prosent innen 2050 for at vi skal nå målet om global oppvarming innenfor 2-gradersmålet.

Målet er derfor, ifølge et utkast til dokumentet, at fornybar energi skal overta for fossile energikilder og at regionen innen 2050 skal sikte seg inn på å bli karbonfri.

CO2-rensing

MÅNELANDING: Fangst og lagring av CO2 fra naturgass ble utpekt som det norske månelandingsprosjektet av statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

KOMPROMISS: Opprinnelig skulle gassen på Mongstad renses fra dag én. Men regjeringspartnerne ble i 2006 enige om et kompromiss der rense- teknologien skulle være på plass fra 2014. I fjor utsatte regjeringen beslutningen om bygging av fullskalaanlegget på Mongstad fra 2012 til 2014.

KREFTFARE: Årsaken til at månelandingen i mars ble utsatt med ytterligere to år til 2016 var frykt for kreftrisiko ved den såkalte aminteknologien.

BYGGETID: Det er anslått at det vil ta minst fire år fra beslutningen om fullskalaanlegg er fattet til rensingen er i gang.

BEHOV: FNs klimapanel har regnet ut at det trengs 3500 fullskala renseanlegg totalt i hele verden i 2050 for å hindre at klimaet blir mer enn to grader varmere.

(Kilde: NTB)

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi