Det er ingenting i veien for at vi går mer snørike og kaldere vintre i møte de neste 10 til 20 årene. Dette skjer samtidig med den globale temperaturøkningen, og er helt naturlige værvariasjoner, ifølge klimaforsker Erik W. Kolstad ved Bjerknessenteret i Bergen.
Naturlig
- Været vi opplever nå er et resultat av naturlige variasjoner, sier Kolstad.
Men han avlyser ikke klimakrisen:
- Når du ser på gradestokken nå, viser den kanskje fem minusgrader. Men for hundre år siden, ville det vært minus seks grader, sier Kolstad.
For gjennomsnittstemperaturen på kloden har økt med nærmere én grad siden målingene begynte i 1870. Men parallelt skjer også de naturlige variasjonene, og det er disse som har gitt oss kalde vinterdager i desember og begynnelsen av januar.
Stratosfæren
Den meteorologiske forklaringen på kulden vi opplever nå, heter «den nordatlantiske oscillasjonen», NAO. Siden i desember har vi hatt en negativ NAO, noe som skjer når den sterke vinden som er vanlig i de høyere luftlagene, som kalles stratosfæren, bremses kraftig eller stopper opp.
- Vi vet ikke hvorfor NAO endrer seg, sier Kolstad. Men vi vet at når vi får en negativ NAO, fører det, statistisk sett, med seg en periode på to måneder der sannsynligheten for kuldeperioder øker. Derfor tror Kolstad at vinteren vil holde seg kald i ei til to uker til, og det kan godt hende at vi får flere kuldeperioder i nærmeste framtid.
Fortsatt oppvarming
- Dette har ingenting med global oppvarming å gjøre. Dette er normale variasjoner, sier Kolstad og viser til historien:
På 1950-, 1960- og til dels 1970-tallet var det vanlig med enda mer langvarige perioder med negativ NAO, som gir kulde på bakken. Så kom -80 og -90-tallet der det nesten utelukkende var værmønster med positiv NAO.
- Den viktigste grunnen til at vi har hatt mindre snø de siste tiårene, sammenlignet med 50- og 60-åra, er at vi har hatt færre perioder med negativ NAO. Men snørike vintre vil komme tilbake, sier Kolstad.
Kan bli kaldere
- For alt vi vet, kan vi nå gå inn i en 20-årsperiode med mer negativ NAO i værmønsteret. Da får vi mer snø og vinter, sier klimaforskeren.
Kolstad har forsket på funnet sammenhengen mellom strømningene i den nordatlantiske oscillasjonen og kuldeperioder. Nå forsker han videre på å finne forvarslene på de stratosfæriske oppvarmingene, slik at vi kan melde dem tidligere og forstå dem bedre.
Foreløpig kan ikke forskerne ved Bjerknessenteret gi noe entydig svar på hvorfor de inntreffer eller når de inntreffer.
- Men vi tror det finnes tegn på dette, vi leter bare etter sammenhengene, sier klimaforsker Erik W. Kolstad.
Parallell klimakrise
Den globale temperaturøkningen, som skjer parallelt med naturlige værvariasjoner, har om vinteren størst betydning for de dagene der temperaturen ligger rundt null grader, og de er det jo ganske mange av her i vest. Da vil én grads temperaturøkning i snitt være avgjørende for om nedbøren faller som snø eller regn og om snøen så blir liggende.
- Men klimakonsekvensene er større i andre deler av verden, der det også bor mange flere mennesker enn på den nordlige halvkule. Der er én grads temperaturøkning forskjellen mellom tørke eller ikke tørke, sier Kolstad.
Verre andre steder
I Norge og Nord-Europa vil ikke én grads temperaturøkning ødelegge matproduksjonen. Snarere motsatt: tidligere vår og seinere høst gir bøndene lenger vekstsesong og større avlinger.
- Konsekvensene av global oppvarming er ikke mindre viktig selv om de skjer i andre deler av verden enn vår egen, sier Kolstad.
Kommentarer