Konserthuset må klimatilpasse seg

Forskerne mener at havet vil stige med minst 70 cm i løpet av de neste hundre årene. Og kommer det springflo i tillegg, vil sjøen komme til å stå langt inn i foajeen og for lengst inn i kjellerrommene på den nye konserthuset som skal stå ferdig i 2011.

I går ble rapporten om hvordan vi skal tilpasse oss klimaendringene lagt fram.

Ifølge utvalget haster det med å legge planer for avløp, veier, fortidsminner og kaianlegg som må tåle høyere vannstand og sterkere vannmasser som følge av kraftigere regn.

Seint ute

Klimaforsker og professor ved Universitetet i Bergen, Helge Drange, mener vi er seint ute.

- Vi har allerede hatt en kraftig økning i nedbøren om høsten og vinteren på Vestlandet, sier Drange.

- Det er umulig å utelukke at klimaendringene kan bli større enn vi skriver i rapporten. Samtidig er det utopisk å tro at klimaendringene kan bli mindre enn antatt, fastslår Drange. Det blir mer regn i hele landet i løpet av de neste hundre årene. Men økningen i nedbør er størst på Vestlandet og aller størst om vinteren. Snøsesongen blir kortere over hele landet, og framfor alt i lavlandet. Om hundre år er snøsesongen redusert med tre måneder i lavlandet. Da er det ikke rare vinteren igjen i Rogaland.

Somrene blir også våtere i framtida. Det blir mer regn, viser klimamodellene som forskerne støtter seg til. Men på grunn av naturlige variasjoner, vil flere områder i Sør-Norge oppleve mindre nedbør i noen tiår, før regnmengden øker.

Trendene

Framskrivinger av klimaendringer er vanskelige.

Likevel er trendene tydelige:
Årsmiddeltemperaturen i Norge vil øke med mellom 2,3 til 4,6 grader innen 2100.

Størst temperaturøkning ventes i vinterhalvåret, mens temperaturøkningen blir minst om sommeren.

Temperaturen ventes å øke mest i Nord-Norge, med opptil 5,4 grader i løpet av de neste hundre årene.

På Vestlandet tror forskerne temperaturen vil øke med mellom 1,9 og 4,2 grader.

Dette betyr lengre vekstsesong for landbruket. Noen steder opptil tre måneder lengre vekstsesong.