• FOTO: Thomas Førde

Solheim vil rense hele Kårstø

Ikke bare karbondioksid fra gasskraftverket, men også klimagasser fra de mange andre virksomhetene på Kårstø kan bli samlet i ett gigantisk renseanlegg til et ukjent antall milliarder kroner.

- Slik det ser ut nå kan det bli mest fornuftig å samle mest mulig av alle CO 2-utslipp fra gassanleggene på Kårstø sammen med CO 2 fra Naturkrafts gasskraftverk like ved, sa miljøvernminister Erik Solheim (SV) under sitt besøk på Kårstø i går.

Der ble han blant annet vist rundt i gasskraftverket, som bare har vært i drift i to-tre uker siden åpningen høsten 2007.

Sorai Moria

Enighet om CO 2-fangst på Kårstø for mange milliarder kroner var en av grunnpilarene i den rød-grønne regjeringenserklæring fra Soria Moria i 2005. Dermed kunne landets første kommersielle og særs omstridte gasskraftverk bygges til tross for at Solheim og andre gasskraftmotstandere kom inn i regjeringen.

- Nye momenter er kommet inn i saken ettersom gasskraftverket vi var imot, nesten ikke har vært i drift, sier Solheim.

- I regjeringens nyeste tiltakspakke ble det bevilget en ekstra milliard til CO 2-fangstanlegget på Mongstad, men ingenting til Kårstø. Er dette et signal om at kostbar fangst på Kårstø blir avblåst?

Fakta på bordet

- Det er det ikke. Men vi må først få tall og fakta på bordet. Tidligst i september kan regjeringen få beslutningsgrunnlaget på bordet.

De utredninger som pågår i regi av blant andre Gassco er spennende. Her blir det vurdert muligheter for integrering av gasskraftverket med resten av gassanleggene på Kårstø. I tillegg ser man på opplegg for CO2 -fangst også fra resten av gassprosessanlegget på Kårstø.

Når disse studiene er ferdig i løpet av februar, vet vi mer om hva som er praktisk og økonomisk fornuftig og mulig.

Utsira

Satsingen vår på CO 2-fangst, transport og lagring må ha som mål at Norge bidrar å utvikle løsninger som kan anvendes mange steder, sier Solheim.

- Gassco prosjekterer nå gassrør for transport av fanget CO 2 fra Kårstø til Utsira- formasjonen i Nordsjøen, sier Gassco-direktør Thor Otto Lohne.

Han sier videre at parallelt prosjekterer Gassnova selve CO 2-fangstanlegget.

- Beslutningsgrunnlaget til regjeringen skal være ferdig i september, sier Lohne.

Gigantanlegg

Han viser til at Gassco også gjennomfører studier på oppdrag fra myndighetene om hvordan gasskraftverket på Kårstø skal kunne integreres med Gasscos gassbehandlingsanlegg på Kårstø.

Studiene så langt viser at nær halvparten av effekten fra gasskraftverket (230 megawatt) kan bli benyttet i gassprosessanlegget. Resten (200 MW) må selges på samkjøringsnettet.

Den andre studien som Gassco nå også gjennomfører på Kårstø på oppdrag fra myndighetene er hvordan CO 2 fra mange andre eksosrør og skorsteiner kan samles.

Dette vil eventuelt bli svært komplisert og kostbart. Det vil blant annet føre til bygging av en gigantisk samlekanal for eksos, som måler ni ganger 11 meter i tverrsnitt, blir 800 meter lang og må bli liggende eller hengende 20 meter over bakkeplanet.


Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Som et gigantisk meieri som skiller våtgass fra tørrgass. 25 prosent av norsk gass eksporteres via Kårstø.

Naturkraft: Landets første gasskraftverk, som eies av Statoil Hydro og Statkraft.

Gasskraftverket: Har bare vært i drift i to-tre uker etter åpningen i november 2007 på grunn av for høy gasspris og for lav strømpris.

CO 2-utslipp: 1,2 millioner tonn fra gasskraftverket årlig ved full drift. Like mye fra gassbehandlingsanlegget.

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi