Sør-Asias vanntårn i ferd med å tømmes

Isbreene smelter. De danner livsfarlige smeltevannsøyer høyt oppe i fjellene som truer befolkning, infrastruktur og avlinger, advarer klimaforskere. Samtidig kommer monsunen på helt feil tid eller erstattes av tørke. For menneskene i fjellkjeden Himalaya er klimaendringene blitt en realitet.

Forskeren Pradeep Mool i Nepal forteller om vær- og vannforhold som er helt annerledes enn hva menneskene i regionen har vært vant til.

- I hele Himalaya ser man ekstremt vær som fører til plutselige, voldsomme oversvømmelser. Når man skal bruke vann, er det mangel, og når man ikke har bruk for vann, får man altfor mye, sier Mool.

Han forteller at noen isbreer trekker seg tilbake med 10 til 50 meter i året, mens de i området ved Mount Everest trekker seg tilbake med hele 50 til 70 meter per år. Andre er i ferd med å vokse, men de er i klart mindretall.

Enorm vannkilde

Himalaya gir vann til ti store elvesystemer i Asia. 1,3 milliarder mennesker får ferskvann fra de ti elvene. Skulle disse tørke ut, vil konsekvensene være katastrofale.

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) vil temperaturen på det indiske subkontinentet stige med mellom 3,5 og 5,5 grader innen 2100. Tallene er usikre på grunn av områdets ekstreme topografi, men studier viser at oppvarmingen er i ferd med å ta fart i de høyestliggende områdene.

Hvis smeltingen fortsetter som nå, vil de fleste isbreene i dalene være borte om 100 år, ifølge Pradeep Mool.

Han arbeider selv som snø- og isekspert i Icimod, et forsknings- og utviklingssenter for fjellregionene Hindukush og Himalaya, med hovedkvarter i Nepals hovedstad Katmandu.

For lite forskning

Mool etterlyser langt mer forskning på hva som skjer med is og nedbør i regionen.

- Det finnes svært få studier av isens massebalanse i Himalaya, og i Kina begynte man først med målinger for ti år siden. Bildet er ikke helt klart, for det er også isbreer som utvider seg, men de langt fleste trekker seg tilbake, sier han.

At isbreene smelter, er imidlertid ikke det eneste alvorlige problemet for innbyggerne. Forstyrrelsene i monsunen fører til at livsviktig regn uteblir når det trengs som mest.

- Vi har ikke hatt regn siden september 2008, og alle avlinger er blitt skadd. 2006 var den tørreste vinteren hittil, og 2009 blir enda tørrere, for vi har ikke fått det normale snøfallet i Himalaya i januar og februar, sier Mool.

Styrtregn

Når regnet først kommer, er det svært kraftig og kortvarig.

- Det er stor økning i antall ekstreme værfenomener, og det blir matvarekrise i Nepal hvis det fortsetter i år, sier han.

Situasjonen forverres av at det på nordsiden av Himalaya er økt behov for vann i Tibets landbruksdistrikter på grunn av stor tilflytting av mennesker. Det samme gjelder i de høyereliggende områdene i Nepal, der stadig flere slår seg ned i dalene.

Mange eksperter mener at framtidens kriger kommer til å dreie seg om vannforsyninger. I Asia er konflikter om vann fra elvene allerede en realitet - mellom Nepal og India, India og Bangladesh, og mellom India og Pakistan, påpeker Pradeep Mool.