Takstmann tror på mye funkisarbeid

At Fylkesmannen er bekymret for hvor godt funkishusene tåler vær og vind i Rogaland, skjønner ingeniør og takstmann Kjell Thoen godt.

- De har lite takutstikk. Dermed blir belastningen stor på dører og vinduer, fordi man får veldig mye mer vær inn på fasadene enn for eksempel et hus bygd på 80-tallet, sier Thoen.

Slitt dør

Thoen er en av flere takstmenn Aftenbladet har snakket med, som også ser med bekymring på funkishus og jærsk vær. Thoen er i kontorfellesskap med andre takstmenn i Takstforum Rogaland. Da de skulle bygge på, gjorde de det i funkisstil.

- Vi ser selv at slitasjen er mye større. Du skulle sett inngangsdøra vår, sier Thoen.

Også for prosjektleder Svein Gloslie i Boligprodusentenes Forening har de nye funkishusene vært en bekymring. Han er selv sivilingeniør og har jobbet mye med tekniske ting knyttet til boliger. Manglende takutstikk er en forklaring, men ikke hele, mener Gloslie.

- Det benyttes gjerne heller ikke belistning rundt vinduer, dører og i hjørner. Slike detaljer er nyttige, rett og slett for å beskytte huset, sier Gloslie.

Male oftere

Foreningen Gloslie jobber i, representerer store boligbyggere som blant annet Block Watne, Skanska og Kruse Smith. Han er kritisk til det han kaller for "trafokioskarkitektur".

- Dette setter store krav til grundig detaljprosjektering av alle løsninger som skal sikre huset mot fuktskader.

- Hva bør de som bor i slike funkishus tenke på?

- At slike hus krever oftere ettersyn og vedlikehold. De får rett og slett tøffere juling. Så folk må gjerne male eller beise oftere, sier Gloslie.

Kondensfrykt

Daglig leder Jone Serigstad i Jærtakst er blant de som ikke er så bekymret for funkishus og røft vær. Men han frykter at nye krav til tettere og mer energigjerrige hus ikke egner seg så godt her i området som på Østlandet.

- På Jæren skifter det mellom varmt og kaldt. Da oppstår faren for kondens, og at man får fuktighet i isolasjonen. Men dette vet vi ikke sikkert før om noen år, sier Serigstad.