-
Ola M. Johannessen ved Nansensenteret i Bergen har fulgt variasjonene i Arktis-isen i mange år.
Tredje laveste nivå Arktis-is på 32 år
Bare to ganger før siden 1978 er det målt lavere nivå med is enn i år, og det var i 2007 og 2008.
AV: ellen kongsnes
I midten av september inntrer årlig minimum isutbredelse i Arktis – så også i år. Både nordøst og nordvest passasjene er i år isfrie og åpne for skipstrafikk.
Les også: Isfritt for første gang på 100.000 år
Mer is enn 2007 og 2008
I følge analyse av satellittdata på ArcticROOS, som drives av Nansen Remote & Sensing Centre i Bergen, hadde isarealet i Arktis sin minste utstrekning på 4.12 millioner kvadratkilometer den 8. september 2010.
Isarealet var da 16 prosent større enn tidligere årsminimum fra 2007.
Isarealet i Arktis i september i 2010 er 300.000 kvadratkilometer større enn i 2008 og 550.000 kvadratkilometer større enn den tidligere minimumsrekorden fra 2007. Da var det totale isarealet nede i 3.57 millioner kvadratkilometer.
Se flere bilder: Satelittbilder av Arktis og Antarktis
Begge passasjene er åpne
Både nordøstpassasjen langs Sibirkysten og nordvestpassasjen langs kysten av Kanada er i år isfrie.
Årets isforhold nær kysten har gjort det mulig for også seilbåter å passere snart rundt hele Polhavet.
Børge Ousland-ekspedisjon
Børge Ouslands og den Russiske «Peter den 1ste» ekspedisjonene befinner seg nå begge i Nordvestpassasjen, etter å ha seilt langs hele Sibirkysten og gjennom Beauforthavet.
Den begynnende tilfrysingen kan skape problemer om de vil nå sine mål om å seile rundt hele Polhavet.
Naturlige variasjoner i de meteorlogiske og oseanografiske forhold er vesentlig for de mellomårlige variasjoner av isdekket i Arktis. Men 32 år med satellittobservasjoner dokumenterer trender i endringene.
Krymper sakte men sikkert
I de siste tre-tiår har minimum isareal om høsten, som er basis for den tykkere flerårsisen den påfølgende vinter, avtatt med 9,05 prosent per tiår.
Tilsvarende har maksimalt isareal om vinteren avtatt med bare 2,83 prosent og middel årlig isareal med 4,31 prosent. Dette understreker effekten av de store reduksjonene i isarealet som er observert om somrene de siste fire årene. Reduksjonene bidrar til et tynnere isdekke i Arktis, som blir mer utsatt for smelting den påfølgende smeltesesong.
Daglig oppdatert satellittbilder og informasjon finnes på http://arctic-roos.org
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Relaterte bilder
FOTO: Nansen Environmental Remote Sensing Centre
Satelittbilde av Arktis-isen i september i år.
Olje og gass
-
Britene støtter Olje-Ola
Den britiske energiministeren Charles Hendry støtter energiminister Ola Borten Moe i kampen mot EUs forslag om en felles lov for sikkerhet offshore.
-
Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Oljeservice
-
Statoil gir borekontrakter verdt 30 milliarder
På Statoils arbeidsliste står boring av brønner, plugging av gamle brønner, brønnoverhaling og vedlikehold på 18 plattformer. De som får jobben er KCA Deutag, Odfjell Drilling og Archer.
-
Meir opphogging i Vats
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer