• FOTO: Illustrasjon: Árni Magnússon Institute in Iceland.

«Vikingtiden var også varm»

Vikingtiden på 1000-tallet var varm. Napoleons hær ble tatt av en iskald vinter i 1812. Begge hendelsene samsvarer med solaktiviteten, mener forsker. Og snart kommer en ny istid.

Professor i fysisk geografi, Ole Humlum ved universitetet i Oslo ser et historisk sammenfall mellom viktige historiske begivenheter og solas aktivitet.

Solas innvirkning

– Det er all grunn till å ta på alvor at lav solaktivitet virker inn på klimautviklingen, sier Ole Humlum.

– All historisk erfaring viser det, sier han.

  • I 1912 sank verdens største skip Titanic etter kollisjon med et isfjell i en unormalt kald vinter. Samtidig viste sola lav stråleaktivitet.
  • Napoelons store armé ble nærmest tillintetgjort da den iskalde vinteren overmannet den sommerkledde hæren i 1812.
  • 800 år tidligere hadde vikingene i Norden laget vikingskip av eksotiske treslag som ikke lenger finnes i nordisk fauna. Sagaen forteller også om vindruedyrking på friland, noe som ikke kunne skjedd i dagens klima.
  • I mellom dette, opplevde Europa på 1600-tallet en lang og streng kuldeperiode.

Iskjerner forteller om klimaendringer

– Det var like varmt i Vikingtiden som det er nå, uten at vi helt vet hvorfor, sier Humlum.

Han mener at iskjerner fra innlandsisen på Grønland som er 200-300 og 400 år gamle, avdekker de historiske variasjonene som har vært i den klimatiske utviklingen i Europa.

– Dagens varmeperiode er helt etter planen i forhold til det iskjernene forteller oss, sier Humlum.

Han tror vi nå står foran 30 til 50 år med varmere klima før vi går inn i en 500 til 1000 år lang kaldere periode, helt i tråd med den historiske utviklingen.

Uenig med klimapanelet

Ole Humlum tror ikke like sterkt på den menneskeskapte klimapåvirkningen som FNs klimapanel gjør.

– Skal jeg være helt ærlig, tror jeg at menneskeskapt påvirkning utgjør maksimalt én grad, og ikke tre eller fire grader, som noen mener, sier han.

Humlum er imidlertid usikker på årsaken til de historiske, klimatiske klimaendringene som iskjernene viser.

– Jeg vet ikke hvor stor solas rolle er. Årsaken til klimaendringene må vi forske mer på, sier han.

- Blander sammen

Klimaforsker ved Universitetet i Bergen, Helge Drange mener mange blander sammen begrepene i dagens klimadebatt.

Drange mener vi må skille mellom fortidsklima og dagens klima. Fortidsklima har flere tusen års tidskala, mens dagens klima blir vurdert i tiårs perspektiver. Da blir bildet forskjellig.

– I den store sammenhengen er det ingen tvil om at sola er klodens største og viktigste energikilde. Men innenfor solas syklus på 11 år, kan solaktiviteten bare forklare 0,1 til 0,2 grader av temperaturøkningen på 0,8 grader de siste hundre årene, sier Drange.

Mener CO 2 bidrar mer

– Da er det andre mekanismer som må bidra mer. Trolig er det CO 2 som bidrar mest, sier han.

Han viser til at ingenting i litteraturen kan dokumentere at sola er forklaringen på den globale temperaturøkningen de siste hundre årene.

– Jeg har forsket på dette siden 1990. Den menneskeskapte klimapåvirkningen har blitt avlyst mange ganger, sier Drange.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Relaterte bilder

Vikingene lagde skip av eksotiske treslag som krever varmere klima enn det som finnes i dag i Norden, mener forsker Ole Humlum. FOTO: Madlaspeiderne

Forsker Ole Humlum FOTO: UiO

Forsker Helge Drange

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi