Grønn Hverdag:

Tøynett skader miljøet

Tøynett er visst ikke så miljøvennlig som vi har trodd.

AV: ellen kongsnes

Bomullsproduksjonen krever opptil 12.000 liter vann per kilo bomull. Grønn Hverdag anbefaler polyesternett i stedet.

Hittil har plastposen vært miljøsynderen og tøynettet vært redningen. Nå sier Grønn Hverdag at handlenett av bomull også skader miljøet og at polyester er bedre.

«Green bags» eller polyesterposer av polypropylen (PP) er gjenvinnbare i motsetning til tøyposen.

Miljøfientlig

– Bomullsproduksjonen legger beslag på store jordbruksareal, forbruker store mengder drikkevann og masse kjemikalier, sier Tone Granaas i Grønn Hverdag.

Fattige u-land med knappe vannressurser bruker mellom 6000 og 12.000 liter vann på å produsere ett kilo bomull til såkalt miljøvennlige tekstilnett som erstatter tradisjonelle plastposer laget av olje.

Samlet bruker nordmenn én milliard plastposer per år, det blir 222 plastposer per nordmann. Posene blir til 15.000 tonn søppel. En plastpose har i snitt 20 minutters levetid, fra butikken til søppelbøtta. Deretter tar det nær 100 år å bryte ned materialene i den.

Polyester foran bomull

I kampen mot plastposen har tøynettet blitt symbolet på miljøvern i hverdagen. Men nå seiler polyester opp foran bomull:

– Det er gjenvinnbart, veier mindre enn bomull og tar også veldig liten plass. Dermed kan jeg ha den i veska slik at den alltid er med, sier Granaas i Grønn Hverdag.

– Det viktigste er uansett at man velger en pose som kan brukes om igjen og om igjen, enten det er papir, plast, bomull eller polyester, sier hun.

Miljøvernminister Erik Solheim vil ha et forbud mot plastposen. San Fransisco har allerede innført et forbud, London vurderer det og ordfører Leif Johan Sevland vil gjøre Stavanger plastposefri.

Ikea går foran

Ikea har aldri har hatt plastposer og selger 10-20 millioner papirposer samt 600.000 blå polyesternett per år bare i Norge. Nettet av nedbrytbar polypropenplast har vært for salg i ti år.

– Posen er gjenvinnbar og kundene bruker den til å bære alt fra skitne barnehagedrakter til fyringsved, sier kommunikasjonsrådgiver Kristen Rønnebekk hos Ikea.

Gründere på banen

Og flere kaster seg inn i det nye markedet:

– For et halvt år siden var det ingen som ville snakke med meg, men nå reiser jeg landet rundt og snakker om handlenettet mitt hele tida, sier Morten Antonsen, gründeren bak Bag1.

Kongsberg Jazzfestival har bestilt polyesternettet hans til årets festival, Grønn Hverdag har kjøpt tusen nett og Oslo kommune vurderer å landsere «oslonettet».

Reklamefritt

Han tror ikke folk flest ønsker å gå rundt med reklame på posen sin. Derfor har bygningsingeniøren og revymannen fra Østlandet utviklet et nøytralt handlenett som samboeren har vært prøveklut for.

Nettet bæres over skulderen, er laget av polyester og kan pakkes sammen og bli lite som en fyrstikkeske.

I går hadde Andersen møte med Norges sentrumsforum, paraplyorganisasjonen for 44 sentrumsforeninger i Norge. der er også Sandnes, Stavanger, Bryne, Egersund, Haugesund og Jørpeland medlemmer.

– Å satse på alternativer til plastposer må forankres hos handelsstanden som selger posene, sier Andersen som fikk god respons på møtet.

Å utvikle et felles miljøhandlenett med en logo som spiller på lokalpatriotismen, skal diskuteres på neste møte med medlemsbyene.

Siddispåsen

Ideen applauderes av Rudolf Meissner, fagsjef i Stavanger kommune.

Før jul i fjor delte Stavanger renovasjon ut, «Siddispåsen», ett tusen gratis handlenett som ble revet bort i løpet av få timer. Meissner håper noen plukker opp hansken.

– Vi håper at for eksempel handelsstanden tar ballen. Et handlenett kan være et samlende element for sentrumsbutikkene, mener han.

Meissner tror også folk vil like å gå med et nett hvor det står «Jeg handler i sentrum», i stedet for «Coop» eller «this is not a plastic bag».

GJENBRUK: Bruk plastposene mange ganger – ta med noen til butikken når du skal handle.

Skaff deg bærenett og bruk dem.

FAST PLASS: Slik har du handlenett tilgjengelig når du trenger dem: Husk å legge nettene tilbake på sin faste plass etter at du har tømt dem; enten det er i vesken, i bilen, på en knagg ved utgangsdøren eller lignende. Be barna minne deg på å ta med handlenettene.

HVA PASSER DEG: Det går an å ta miljøhensyn i valg av bærenett, men enda viktigere er det at du har et som varer og at du husker å bruke det. Da er det for eksempel viktig at det er praktisk, og kanskje også at du synes det ser ok ut?

HVOR KJØPE: Bærenett får du blant annet kjøpt i veskebutikker, gavebutikker og klesbutikker. De kan også bestilles i nettbutikker, for eksempel: hippo.no (økologisk bomull), Lotusbarn.no, baggubag.no, enklereliv.no, akantusworld.no og giga-import.no. Fairtrade-godkjente bærenett kan blant annet bestilles fra friendsfairtrade.no, www.oria.se og www.monsoon.co.uk.

SY SELV: Har du stoffrester og en symaskin? Det er ikke vanskelig å sy et bærenett.

ØKOLOGISK: Vil du ha et bærenett i naturmaterialer, kan hamp eller jute være gode alternativer til den mer miljøbelastende bomullen. Det går også an å få tak i økologiske og/eller Fairtrade-sertifiserte bomullsnett.

GREEN BAGS: Handlenett av fiberspunnet polypropylen (PP) blir også kalt for green bags. Denne plasttypen krever mindre energi under produksjon enn andre syntetiske materialer. Havner PP-posen i naturen blir den nedbrutt i løpet av relativt kort tid og blir til vann og CO2.

POSE TIL SØPPELET: Går du tom for plastposer til restavfallet? Prøv å sortere mest mulig avfall og kjøp en rull med tynne avfallsposer til resten. Dette er mye billigere og plastforbruket blir mindre fordi disse plastposene er tynnere enn bæreposene.

(Kilde: Grønn Hverdag)