Kinas holdning til miljø- og klimaspørsmål er i virkeligheten mer nyansert, og Kinas ledere viser økende vilje og iver etter å delta i internasjonale tiltak for å redusere utslippene av klimaskadelige gasser, skriver forskerne Gørild M. Heggelund og Inga Fritzen Buan ved Fridtjof Nansens Institutt i en artikkel på nettstedet Asia Portal.
Blant annet peker de på at Kina per juli i år deltok i 1.388 prosjekter for renere utslipp, kalt CDM (Clean Development Mechanism, den grønne utviklingsmekanismen). Mange av disse prosjektene er omstridt.
De trekker også fram Kinas deltakelse i Asia-Pacific Partnership, sammen med USA, Australia, India, Japan, Sør-Korea og Canada. Forskerne minner likevel om at Kina i fjor skal ha passert USA og blitt verdens største utslippsnasjon av klimaskadelige gasser.
Kunne vært verre
– Kina har vært framstilt som «slem gutt» i miljø- og klimasammenheng, men det kunne vært verre, sier de to til NTB.
– Kina har gjort en del tiltak, men de får lite kreditt eller aksept. Som forskere er det vår oppgave å se på helheten og også ta med Kinas eget standpunkt, sier seniorforsker Gørild Heggelund om hvorfor de mener det er behov for å nyansere framstillingen av Kina.
– Mange beslutninger har hatt positive virkninger selv om de i utgangspunktet ikke var ment som klimatiltak. For eksempel befolkningspolitikken, tilføyer samfunnsgeograf Inga Fritzen Buan.
Iverksettes ikke
De mener begge at bevisstheten om miljø- og klimaspørsmål er stor i Kinas politiske ledelse. Heggelund peker på at kommunistpartiets politbyrå inviterte en av landets fremste eksperter på området til å snakke om spørsmålet.
– Kanskje vil det skje noe. Klima og miljø er løftet opp på høyeste politiske nivå, og det er kommet opp på grunn av kinesernes egen erfaring med hvor sårbare de er. Både landets geografi og størrelse bidrar til det, sier hun.
– Kina har nå et godt utviklet lovverk og regelverk som pålegger bedrifter og myndigheter til å ta hensyn til miljø og klimaspørsmål. Problemet er å få det iverksatt, sier Buan.
Nettopp motsetningene mellom den sentrale og den lokale viljen blir trukket fram av mange, ikke minst når det gjelder miljø- og klimaspørsmål.
– Når det kommer til gjennomføring, vier lokale tjenestemenn mindre oppmerksomhet til miljømålsettingene enn til påbudet om (økonomisk) vekst, skriver for eksempel briten Mark Leonard i boka «What Does China Think?».
For stort?
Men mange spør seg i fullt alvor om Kinas mange og store miljøproblemer er for store til å kunne løses. Ikke minst gjelder det Kinas egne ledere på miljøområdet. En av de mest frittalende er den tidligere lederen av Kinas miljødirektorat SEPA, Pan Yue, som noen fryktet kanskje var for frittalende.
– Kinas økonomiske mirakel tar snart slutt, for miljøet klarer ikke å holde tritt, sa han i et intervju med det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel. I en annen sammenheng snakket han om «Kinas miljøselvmord».
En rapport han lot utarbeide i 2006, viste at kostnadene for Kinas forgiftning og forurensing av land, luft og vann i 2004 beløp seg til 64 milliarder amerikanske dollar, tilsvarende over 3 prosent av Kinas brutto nasjonalprodukt.
– Klimaendringene skapes lokalt, men får globale konsekvenser. Hvis Kina har et for stort problem, så har også vi et for stort problem, sier Buan.
Beijing kjemper en nesten umulig kamp mot luftforurensning. Her er OL-stadion helt innpakket i smog.
Kommentarer