Det skal ofte en skandale til for at Rogaland og Universitetet her får oppmerksomhet og denne skled nok akkurat inn over skandale-radarhøyden på Marienlyst.
Debatten er viktig og betimelig men går seg dessverre vill fordi mål og virkemidler forekommer som to små planeter i hver sitt univers og aldri i noen grad presenteres i samstemmighet – et slags levende babelsk skrekkeksempel fra virkelighetens verden
Dårlig språkkompetanse
Man trenger ikke reise langt i for eksempel oljeindustrien før behovet for utvidede språkkunnskaper skriker mot deg som Randabergrussen på 16.mai. Det begås daglig hårreisende språklige selvmord – både muntlig og skriftlig.
40 år med olje-engelsk har gitt oss lite av språklig kompetanse annet enn at evnen til å skrive korrekt og effektiv norsk har forvitret. Vi er det mest internasjonale av alle norske fylker men språkkunnskapen er grunnleggende og hylende svak.
En kollega av meg påstod at ordene delte seg rart på hans PC fordi jeg hadde prøvd å presse ham til å skrive med mer enn en finger om gangen.
I oljeindustrien kommer vi et stykke med selvironi og avvæpnende sjarme når språkkunnskapene ikke strekker til; men hva med blaserte franske, tyske, japanske eller italienske innkjøpere på matsiden?
Er det noe vi virkelig trenger for å bli enda mer konkurransedyktige er det språk- og kulturkompetanse.
Sikkerhetsproblemer
Er svaret på det å utdanne flere ensidig fokuserte språkeksperter? Like lite som en maskiningeniør kan forklare en teknisk innretning på et språk hun ikke behersker kan en språkkyndig forklare en teknisk innretning – uansett hvor godt man kjenner språket.
En gjennomsnittlig norsk oversetter sliter med å oversette dialogen i en Bruce Willis-film på en korrekt måte; hvordan i herrens navn skal man kunne nyttiggjøre seg de i en forretningssituasjon?
Så lenge Universitetet tviholder på tradisjonell språkopplæring er de fullstendig i utakt med behovene her ute; i Babels tårn er de blant de fremste av forvirrerne.
Årlig oppstår det potensielle sikkerhetsproblemer fordi operatører i oljeindustrien ikke kan lese kompliserte, dårlig formulerte prosedyreverk – på engelsk. Andelen voksne som leser og skriver så dårlig at de ikke kan forstå en vanlig busstabell er skremmende høy. Det er alvorlig og tungt ikke å kunne lese skikkelig; flaut og vanskelig å innrømme det.
Tilretteleggelse viktig
India, Kina, Russland, Sør-Amerika. Nye markeder står i kø for eksportglade og utadrettede rogalendinger, men hvis du som bedriftsleder skulle ønske at noen av dine ansatte skulle tilegne seg kunnskap om språk og kultur er heltidsstudier uten mulighet å kombinere med vanlig jobb eneste alternativet.
Å kunne fransk er sikkert moro, og i kombinasjon med en relevant fagkrets kan det være genialt, men tanken om tilretteleggelse av kombinasjon er i liten grad prioritert fra læringstedets side.
Dernest og alvorlig talt er det vel strengt tatt andre plasser i verden der det både er mer naturlig og mer hyggelig å lære fransk litteratur, språk og kultur. I Frankrike for eksempel – jeg kan anbefale en rekke steder.
Feil premisser
Når språkerne bråker om nedleggelse skjer det derfor på helt feil premisser. Istedetfor å tviholde på tradisjonell språkopplæring burde man ta tak i de enorme utfordringene og mulighetene som er relevante for samfunnstrukturen i dag.
Man kan jo forske på:
- Hvorfor er det så mange voksne som i liten grad leser og skriver så dårlig at de egentlig er en sikkerhetsrisiko for seg selv og andre og hvordan kan vi gjøre noe med holdningene til slik basal voksenopplæring.
- Hva skjer med språket vårt når vi nå effektivt er multi-språklige. I dag får man like mye informasjon på engelsk som på norsk. Hvordan kan industrien lære seg å bruke det engelske (eller det norske for den del) språket så enkelt og effektivt at misforståelser kan unngås?
Arbeidslivet i Norge trenger multi-språkkyndige barnevernspedagoger, ingeniører, butikkmedarbeidere, IT-folk og teknokrater – mer enn språkkyndige språkere. Hvordan kan Universitetet tilrettelegge for det?
Jeg er overbevist om at næringslivet og offentlig forvaltning vil omfavne et effektivt etterutdanningsprogram for språk- og kulturopplæring hvis dette skjer på brukernes premisser.
Miljø i verdensklasse
Med miljøet rundt Ullrigg har Universitetet og IRIS, Arild og Sven Aarrestad bygget opp et kompetansemiljø i verdensklasse.
Teknologi- og oljeselskap fra hele verden kommer til Aarrestad-brødrene for å teste og kvalifisere oljeutstyr. Senteret har blitt et arnested for utvikling - utvikling av teknologi, testeprosedyrer og metode.
For 20 år siden bygget de opp teste-regimet for sikkerhetsventiler. Nå gjør de det samme for gassløftutstyr. Oljeverden har blitt et tryggere og mer effektivt sted på grunn av det arbeidet som gjøres på Ullandhaug og det har gitt grobunn for mange lokale teknologibedrifter som nå leverer oljeutstyr i verdensklasse – til verdens største og viktigste oljeprovinser.
Nok kjennskap til å gjøre det
Hvorfor kan man ikke gjøre noe tilsvarende innenfor språkforskning? På Universitetet finnes kjennskap og kunnskap nok til at man kan gjøre det.
Så kan språkforskning bli et viktig og bærende element i utviklingen av Universitetet i utadvendte Rogaland.
Flere sterke verb i Belgia – det kan de holde på med et annet sted, for eksempel i Babels Tårn eller i Belgia.
Les flere kommentarer av Svein Olav Simonsen under:
Kommentarer