Bæres det havre til dødfødte hester?

Dette har vært behørig omtalt i flere interessante artikler i dagspressen. De gode intensjonene omkring emnet har imidlertid blitt forvirret av noen av eksemplene som brukes på selskaper som har fått tilskudd; til blant annet utvikling og bygging av boredekksutstyr.

Samtidig vet vi at det gjennom blant annet GIEK blir gitt milliardstøtte for å opprettholde aktiviteten på norske og utenlandske verft – for å ferdigstille båter og rigger som markedet ikke lenger trenger eller etterspør.

Boble i industrien

De siste årene har vi sett nybyggingsaktivitet av borefartøyer, semier, boreskip og oppjekkbare rigger uten sidestykke i vår tid. Dette har skapt en boble i leverandørindustrien, verftene, men også de som leverer boredekksutstyr og andre underleveranse til boreinstallasjoner.

Kjemper på larveføtter slåss for sin eksistens med fulle ordrebøker, men kunder som avbestiller for harde livet, kanselleringsgebyrer dekker påløpte kostnader, halvferdige moduler, utstyr og rigger på rekke og rad.

De som rakk å bli ferdigstilt går for en stor grad rett i opplag – selv de riggene som er bygget på renommerte verft i Singapore gjør det. For ikke å snakke om sekunda byggeprosjekter fra bakgårdsverftene i Kina og India eller det som verre er.

Det er en monumental overkapasitet innenfor riggutstyr, boreutstyr og modulære innretninger og det verste som kan skje er antagelig at dette holdes kunstig i live. Resultatet vil bare være enda flere rigger i opplag, enda flere misligholdte lån, konkurser og enda mindre sjanse for riggselskap, verft og utstyrsleverandører som fortjener livets rett til å overleve.

Absurd å satse konvensjonelt

Allerede i dag vil det være overflod av ferdige og halvferdige leveranser og garasjesalg av disse vil være mer enn nok til å dekke den minimiale etterspørselen på nybygg de neste 5-10 årene.

Å satse på nyutvikling og nyetablering innenfor et fagområde som går i dvale med verdenshistoriens største overkapasitet og ferdigvarer på lager er absurd, grenseløst naivt. Når Innovasjon Norges etableringsmidler kanaliseres mot slike prosjekter gis det inntrykk av at etableringer av nye boredekks-leverandørselskap kan være fornuftig og regningssvarende.

Dermed kan man risikere å bidra til en forsterkning av krisen: Man satser ikke på konvensjonelle leveranser i en bransje allerede preget av nedgang, krise og overetablering.

Trenger risikovillige midler

Det oljeindustrien i Norge trenger nå er tilgang på risikovillige omstillingsmidler. Offshoreverftene som hittil har levd godt av nybygg, enten komplette eller modulære, må gripe – og få – muligheten til å skalere aktiviteten til vedlikehold og mindre tilpasninger.

Samtidig må det stimuleres til utvikling av nisjeteknologi, enkle løsninger som kan kommersialiseres på kort tid og bidra til økt oljeutvinning, økt sikkerhet og lenger levetid på eksisterende olje- og gass- felt og brønner.

I Aker Solutions og andre selskaper satses det blant annet stort på utvikling av havbunns-separasjon. Det er løsninger som vil kunne revolusjonere oljeindustrien og et veldig godt eksempel på tiltak som bør og må prioriteres.

God havre på døde hester

Jeg har tidligere påpekt at finanskrisen i kombinasjon med full statskasse gir oss en unik mulighet til å gire om. Statlige tiltaksmidler kan kanaliseres til forskning og utvikling som gir varige verdier. Norge har potensial til å bli verdensledende på innovative løsninger for oljeindustrien.

Samtidig vil vi nå ha ledig kapasitet til å utvikle ny og grensesprengende teknologi for fornybar energi.

Det er ihvertfall viktig å stimulere til satsing på fremtidsrettet teknologi. Å yte støtte til boredekksutstyr og nybygg på verftene er å kaste vekk god havre på dødfødte og døende hester.

Les flere av Svein Olav Simonsen kommentarer under: