Bikkjeslagsmål om Lofoten

Det er ikke unaturlig at en ønsker å lete der sannsynligheten for å finne noe er størst. På den annen side er dette også de mest sensitive områdene.

Det er helt legitimt å stille spørsmål ved risikoen. Enkelte vil vise til oljeprogrammene som for tiden går på NRK TV. Vi fikk i et av programmene gjenoppleve den dramatiske utblåsingen på Bravo-plattformen i 1977.

Det som ikke kom klart frem, i dette ellers så utmerkede program, var at hendelsen er det eneste uhell vi har hatt under leteboring på norsk sokkel. I løpet av de mer enn 30 år som er gått er sikkerheten bedret enormt.

Følgelig står vi langt bedre rustet til å hindre utblåsing nå.

Oljepengene kommmer godt med

Enkelte vil innvende at det ikke er mulig å gardere seg 100 prosent. Men det er det heller ikke mot skipsforlis - med langt større konsekvenser.

Jeg vil også minne om at mange av de som er mot aktivitet her, har vært mot denne virksomheten uansett hvor det har foregått på norsk sokkel. Med andre ord det er ikke ut fra en konkret vurdering av risiko, men mer uttrykk for en generell holdning. I så fall var det like godt å si det.

På den annen side er det nesten rørende å se med hvilken glede alle er med på å bruke oljepengene. I disse dager får vi det godt illustrert i taklingen av finanskrisen.

Takket være oljeinntektene står vi langt bedre rustet til å møte den enn noe annet land.

Finansielle muskler

Det rasjonelle i å starte opp aktivitet i disse områdene ligger i at oljeproduksjonen på norsk sokkel om få år vil gå drastisk ned. Videre er det nå vi har den kompetansen som setter oss best i stand til å gjøre dette på den mest betryggende måte. Kompetanse kan ikke legges i møllpose.

Et annet poeng er også at det er nå oljeselskapene har de finansielle musklene som trengs til å utføre denne oppgaven. De vil bruke av inntekter som er opptjent sør på norsk sokkel til å utvikle ressursene lengre nord.

I stedet for å bruke penger på dette burde vi heller satse på fornybar energi vil atter andre hevde. Noen må gjøre det. Men det er ikke sikkert at oljeselskapene er de som er best skikket til å utføre den oppgaven.

Etterspørselen øker

Ifølge World Energy Outlook vil etterspørselen etter olje øke fra 85 millioner fat per dag nå til 106 millioner fat per dag i 2030. Dette legger også regjeringen til grunn i sin nylig fremlagte perspektivmelding.

Der det er ikke mulig i overskuelig framtid å erstatte olje til transport. Herunder drift av fiskeflåten.

Så vil noen mene at andre kan produsere denne oljen. Da vil det garantert ikke bli mer miljøvennlig.

Å gjøre det riktige

Men er det politisk klokt å kjøre frem denne saken nå? Her holder jeg meg til Trygve Bratteli: Det som er saklig riktig er politisk riktig.

Det var klokere sagt enn det den legendariske fylkespolitikeren i Rogaland Olav M. Wikre hadde som sitt motto: La oss tie og lide.

Med det får en ikke mye gjort.

Les flere kommentarer av Gunnar Berge under: