• På under en halv time produserer Ryfylke Bioenergi har nok flis til å dekke den årlige energimengden til oppvarming og varmt vann i en enebolig.

    FOTO: Knut S. Vindfallet

Biokraftvarme - viktig fornybar energi

Rammene for investeringer i ny fornybar energi må bli mer ekspansive. Det kommer vi ikke utenom hvis vi skal oppnå mer fornybar energiproduksjon, skriver Cato Kjøstad i denne kommentaren.

Biokraftvarme er en fornybarvariant som vil kunne gi både ny fornybar varmeproduksjon og elektrisitet basert på biomasse.

Biokraftvarme utgjør en vesentlig del av Sveriges energiproduksjon på i alt 120 TWh. I Norge utgjør biokraftvarme bare en liten andel av Norges Bioenergiproduksjon på 14,5 TWh.

Trenger incentiver

Hvis man hadde organisert finansieringen med incentiver, både for varmeproduksjon og kraftproduksjon i ett og samme anlegg, så vil man kunne oppnå flere nye fornybare TWh og etablere en sterkere verdikjede for bioenergi i Norge.

En fornuftig sammensetning, basert på Enovas virkemidler, grønne skatter og grønne sertifikater vil kunne bidra til lønnsomhet i energiprosjektene og dermed utløse nye investeringer i ny fornybar energi.

Sverige har et system med grønne sertifikater. Dette har bidratt til økt tempo i utbyggingen av ny fornybar energi. Olje- og energidepartementet forhandler for tiden på vegne av den norske regjering med svenske myndigheter for å kunne etablere et felles marked for grønne sertifikater.

Kan ta tid

Forhandlingene omtales som krevende. Dette kan bety at det tar flere år før et slikt system er på plass. Mens vi venter på grønne sertifikater, så kan det etableres en feed-in ordning (produksjonsstøtte) for biokraftvarme på om lag 30-40 øre per kWh. Dette vil kunne gi fart i investeringene og dermed sikre en normal lønnsomhet i prosjektene.

Bioenergisektoren kan gi flere nye TWh i årene fremover hvis fornybarmarkedet og finansieringsløsningene innrettes på en mer ekspansiv måte. Etter at regjeringen la frem sin bioenergistrategi i april 2008, så har de ekspansive virkemidlene latt vente på seg.

Målet om 14 nye TWh innen 2020 virker dessverre alt for fjernt slik som energipolitikken er innrettet i dag. Rammevilkårene for investeringer i ny fornybar energi må rett og slett bli bedre. Det kommer vi ikke utenom hvis vi skal oppnå mer fornybar energiproduksjon.

Les flere av Kjølstads kommentarer under:

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Født: 1961 i Oslo

Cato Kjølstad er daglig leder i Norsk Bioenergiforening (NoBio).

Kjører: Volvo V50 2008 modell (E85 – som går på bioetanol). Knall bil (ikke betalt for å si det).

Resirkulerer: Tomflasker, glass, papir og aviser i det daglige.

Opptatt av: At ny fornybar energi får en mye større plass i energibildet, spesielt bioenergi!

Relaterte bilder

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi