Delte ut porno til stortingsrepresentanter

Debatten om Love Shop og porno er ikke over.

- Porno er lovlig i Norge, og Atle Melkevik har ikke gjort noe ulovlig, sier høyrepolitiker Tina Bru på bloggen sin.

- Porno er ulovlig, insisterer leder Anne Kalvig i Kvinnegruppa Ottar Stavanger i en e-post til Aftenbladet dagen etter bystyredebatten.

LES OGSÅ: Ingen pornofri sone i Stavanger

Hvor går så grensen? Lovgiver har sagt litt, men overlatt mye til domstolene, i spørsmålet om hva som er lovlig og hva som er ulovlig når det kommer til erotisk materiale.

«Støtende» et sentralt kriterium

At ethvert materiale som i norsk dagligtale blir betegnet som pornografisk er ulovlig, medfører uansett ikke riktighet. Erotiske skildringer er lovlig i Norge, så sant de ikke er støtende eller menneskelig nedverdigende. Det fremgår av straffeloven § 204, som er en av de vesentligste lovbestemmelsene hvor pornografiske ytringer er regulert. Se paragrafen i faktaboksen til høyre.

Pornoredaktør Stein-Erik Matsson ville for noen år siden finne ut mer om hvorledes denne lovbestemmelsen egentlig er å forstå. Han delte derfor ut pornoblader med tittelen «Frie Aktuell Rapport» til landets stortingsrepresentanter og til forbipasserende på gaten i Oslo. Han oppnådde det han ville: Stortingsrepresentant Lena Jensen fra Sosialistisk Venstreparti politianmeldte ham, og saken havnet i rettsapparatet. Ikke uventet ble den anket helt til Høyesterett.

Høyesterett gjør det relativt tidlig i kjennelsen klart at det ikke er helt uproblematisk at loven setter grensen ved et så vidt skjønnsmessig begrep som «støtende»:

- Spørsmålet er etter dette om bladets innhold er «støtende». Dette er klarligvis ikke et begrep med et presist innhold. Uttrykket ble ved lov 24. mai 1985 nr. 31 tatt inn i dagjeldende straffelov § 211 som del av legaldefinisjonen av hva som skulle forstås ved «utuktige eller pornografiske skildringer». Det dreier seg om «en rettslig standard, som viser til de til enhver tid rådende moral- og rettsoppfatninger i samfunnet», slik det ble uttrykt i NOU 1997:23 om seksuallovbrudd - Straffelovkommisjonens delutredning VI, side 71. Anvendelse av rettslige standarder som grunnlag for straffereaksjoner er ikke uproblematisk på bakgrunn av de hensyn som ligger til grunn for lovkravet i Grunnloven § 96, sier førstevoterende, høyesterettsdommer Ole Bjørn Støle i dommen.

Gjennomsnittsoppfatning

Støle gjør også rede for hvorledes man bør nærme seg spørsmålet om hvorvidt noe er «støtende»:

- Det må være oppfatningen hos folk flest, basert på en gjennomsnittsbetraktning, som her skal legges til grunn for vurderingen. På den ene side vil det da klart ikke være tilstrekkelig for straffbarhet at innholdet vekker sterke reaksjoner og oppleves som klart anstøtelig hos spesielle grupper eller enkeltindivider. Og det vil på den annen side heller ikke være tilstrekkelig at folk flest finner innholdet usmakelig, uten kunstnerisk kvalitet eller uønsket, uttaler Støle i den aktuelle kjennelsen.

En enstemmig Høyesterett kom til at innholdet i «Frie Aktuell Rapport» ikke kunne anses for å være «støtende» i lovens forstand. Anken fra påtalemyndigheten ble derfor forkastet – og innholdet i bladet stemplet som «lovlig».

Slik beskriver Høyesterett innholdet i «Frie Aktuell Rapport»:

«På forsiden av magasinet heter det blant annet: «Totalt usensurert! Du holder nå norsk pornolovs endelige død i hendene!» Magasinet er på 30 sider, og inneholder både fotografier og tekst, samt en del annonser. Bildene viser seksuell aktivitet mellom to og to voksne mennesker blant annet i form av vaginale og anale samleier, suging og slikking, til dels i nærbilder. Det dreier seg om ett heterofilt par, ett homofilt par, ett lesbisk par, ett eldre par og ett par med forskjellig hudfarge. I tillegg er det et oppslag med et heterofilt par som bruker seksuelle hjelpemidler som dildo, lenker, plastpisk og undertøy. Samtlige bilder gir inntrykk av at aktiviteten er frivillig.»

Viktig kjennelse

Pornoredaktøren viste under utdelingen og rettergangen blant annet til at sex mellom voksne samtykkende mennesker er tillatt, og argumenterte for at skildringer av slik aktivitet ikke virker støtende og derfor bør være lovlig. Han viste videre til Grunnloven og til internasjonale konvensjoner som garanterer trykke- og ytringsfrihet.

Kjennelsen regnes for å være en sentral dom i forhold til hva som skal være lov av pornografiske ytringer. I juristkretser og på jusspensumet omtales den som Rt. 2005 s. 1628 «Frie Aktuell Rapport». Selv om kjennelsen åpner for at skildring av «det meste» innen sex mellom samtykkende voksne mennesker er lov, bør det understrekes at den ikke åpner for pedofile eller nekrofile skildringer, dyresex eller overgrep av noe slag.

Les hele kjennelsen her: Rt. 2005 s. 1628 «Frie Aktuell Rapport».

Bestemmelsen i straffeloven gjelder ikke film og video som Medietilsynet forhåndsgodkjenner. På dette området er det bestemmelsene i film- og videogramloven som gjelder (se faktaboks). Det har tradisjonelt vært antatt at det gjelder et noe strengere regime på filmområdet.

Film og video

Men også her har det vært en liberalisering de senere årene. Filmen «Sansenes rike» ble for ti års tid siden tillatt vist – noe som skapte rabalder. Det var Medietilsynets klagenemnd som overprøvde et vedtak om at filmen ikke skulle tillates. Også på filmens området blir et skjønnsmessig begrep brukt. Etter film- og videogramloven § 13a er spørsmålet om materialet krenker «sømmelighet» («sømd»).

Les vedtaket her: Klagenemndens vedtak om «Sansenes rike».

Særlig Høyesteretts kjennelse i «Frie Aktuell Rapport»-saken, men også klagenemndens avgjørelse i forhold til «Sansenes rike», har blitt sett på som liberalisering av pornolovgivningen. Liberaliseringen har ikke funnet sted gjennom lovendringer, men gjennom lovtolkning – noe lovgiver selv har åpnet for ved å bruke skjønnsmessige begreper i lovteksten.

Å ha for streng sensur i forhold til porno i Norge kunne også vært problematisk i forhold til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som sier noe om ytringsfrihet. Blant dem er Den europeiske menneskerettighetskonvensjon - og artikkel 10 i denne - viktigst. Gjennom menneskerettsloven av 1999 er EMK gjort til norsk lov, og det er slått fast at EMK ved motstrid går foran andre lovbestemmelser.