KOMMENTAR: Myndighetene i USA og Europa bruker den såkalte kampen mot terror til å begrense borgernes politiske frihet. Presse og akademia blir underlagt stadig sterkere kontroll, sivile grupper og frivillige organisasjoner overvåkes, demonstrasjonsretten og ytringsfriheten innskrenkes. 25 år etter 1984 er kjerneverdiene i det vestlige liberale demokratiet truet, og det for å bekjempe en fiende som har tatt færre menneskeliv enn lynnedslag.
«Terrorindustrien»
Dette er hovedpoenget i filosofen Joakim Hammerlins bok «Terrorindustrien», som Manifest forlag nå gir ut. I en veldokumentert pamflett viser han hvordan samfunnet omformes for å møte trusselen fra en fiende som blir gjort langt større og farligere enn den er. I USA har Transportation Security Association over 50.000 ansatte. Byråets skole for såkalte «air marshalls» prydes av et motto som bedre enn noe oppsummerer filosofien bak det hele: «Dominer. Skrem. Kontroller.»
Frustrerte passasjerer
Sikkerhetskontrollen på Gardermoen koster 500 millioner kroner i året, skaper endeløs frustrasjon hos passasjerene - og er etter alt å dømme totalt bortkastet. En studie fra Harvard School of Public Health, som ikke akkurat er noe anarkistreir, viser at det ikke finnes noe vitenskapelig belegg for å hevde at sikkerhetskontrollene gjør det tryggere å fly.
Den statistiske sannsynligheten for å dø i et terrorangrep i Vesten er 0,0000063 prosent, eller sju ganger mindre enn sjansen for å vinne i lotto. Etter 11. september 2001 er det flere som har druknet i do i USA enn som er drept i terrorhandlinger, og det er langt flere som har dødd av peanøttallergi, uten at det har ført til en verdensomspennende War on Peanuts.
Ingenting å være redd for
Hammerlin viser at til tross for påstanden om at det var 5.000 al-Qaidamedlemmer i USA i 2002 (hvorav ingen er dømt sju år senere), til tross for at DHS, departementet for hjemlandets sikkerhet, har et budsjett som er 10 ganger FNs, og til tross for at en halv milliard flypassasjerer årlig får sin profil sjekket, klarer ikke myndighetene å dokumentere at det er noe særlig å være redd for.
Men redde er vi. Meningsmålinger i land etter land viser at folk frykter terrorhandlinger, selv om faren er mikroskopisk, Hammerlin siterer den amerikanske forfatteren John Mueller: «Det massive sikkerhetsapparatet i USA sikter noen, spionerer på mange, skaper ubehageligheter for de fleste og skattlegger alle for å forsvare oss mot en fiende som knapt eksisterer».
Folkeforførelse
Kanskje kan denne boken bidra til å endre denne forestillingen. Den er i svært liten grad diskuterende, Hammerlin lesser i stedet på med fakta. Det meste er kjent fra før, men sammensetningen er godt utført og skaper et overveldende inntrykk av at vi er utsatt for en av historiens store folkeforførelser.
Terror er ikke noe nytt begrep. Det har sine røtter i den franske revolusjon, mens metodene det beskriver var kjent allerede hos selotene, en fundamentalistisk jødisk gruppering i den romerske provinsen Palestina. Det er virkelig ikke noe nytt under solen.
Den islamske fare
Europa har levd med terrorisme i århundrer, fra Robespierre til Rote Armee Fraktion, uten å miste besinnelsen. Britene var med rette stolte av den flegmatiske måten de møtte IRAs bombeaksjoner på. Men etter 11. september er Storbritannia gradvis blitt omdannet til en politistat (ikke mine ord, de kommer fra jusprofessor Bruce Ackermann ved Yale University). Bare i London er det over tre millioner overvåkingskameraer, en gjennomsnittlig brite filmes 300 ganger til dagen.
Det er den islamske fare som legitimerer de enorme kostnadene og de stadig sterkere innsnevringene av individets frihet i Vesten, også i Norge. Hammerlin minner om at i 2007 var under én prosent av planlagte og gjennomførte terrorangrep i Europa utført av islamister. Den sterke økningen i antall registrerte terrorangrep skyldes at definisjonen er endret, slik at langt flere separatistaksjoner blir regnet som terror. Vi kan altså hevde at terrorfaren har økt, men da er den ikke islamistisk, eller at den er islamistisk, men da har den ikke økt.
Noe å lære
Boken store styrke ligger i dens avkledning av myter og vrangforestillinger. Ut fra motiver som ennå er dulgte, har USA først, fulgt av Storbritannia og EU, klart å skremme befolkningen med en fiktiv fare som får oss til stilltiende å ta av oss sko og belter for å få lov til å fly, som ikke får oss til å steile over meldingen om at neste trinn i overvåkingen er sensorer i flysetene som måler passasjerenes uro, og at NASA forsker på et apparat som skal måle passasjerenes hjerne- og hjerteaktivitet for å avdekke eventuelle skumle hensikter.
Forhåpentlig vil denne boken bidra til at passasjerenes hjerneaktivitet tiltar noe.
Følg på Twitter.com/svelle
Kommentarer