• LO-leder Roar Flåthen (t.h.) og administrerende direktør i NHO, Finn Bergesen jr., sammen med riksmeklingsmann Svein Longva (t.v.) før meklingen i lønnsoppgjøret mellom de to organisasjonene startet.

Et godt resultat

Tarriffoppgjøret 2008 er en seier for LOs medlemmer.

Fordi et enstemmig representantskap stilte krav og fordi en enstemmig forhandlingsdelegasjon stod sammen i avgjørende timer, ga det oss styrke til å få gjennomslag for LOs krav.

Nok en gang ser vi at samhold gir resultater.

Krevende oppgjør

Årets oppgjør var krevende og omfattende. Denne gangen forhandlet vi om både avtalefestet pensjon (AFP) og lønn.

Den nye AFP-ordningen gir en pensjon i overkant av dagens for LO-medlemmer som tar ut pensjon ved 62 år, og enda høyere for de som tar ut pensjonen senere.

I tillegg får alle på bedriften en individuell rett til AFP, uansett når man tar ut pensjonen. Dessuten får alle som ønsker det, muligheten til å ha tilleggsinntekt uten at pensjonen reduseres.

Levealdersjusteringen i den nye folketrygden blir helt kompensert for alle som er født før 1954, og delvis kompensert for alle født før 1963. Pensjonsdekningen for senere årskull skal vurderes senest i 2017.

Generelt tillegg

Meklingsresultatet gir alle et generelt tillegg på 2 kroner i timen fra 1. april 2008 (rundt 3900 kroner per år) og et ekstra lavlønnstillegg til overenskomster som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 3 kroner i timen fra samme tidspunkt.

Til sammen for de lavest lønte gir dette 9750 kroner i året. I tillegg kommer resultatet av de forbundsvise tilpasningsforhandlingene.

Kritiske røster

Etter at meklingsresultatet forelå, har det kommet noen kritiske røster. De hevder at LO gjennom det gode resultatet vi oppnådde på AFP, har sveket kommende generasjoner.

Det er feil.

Vi tok hovedoppgaven som et enstemmig representantskap i LO og AFP-aksjonen ga oss før oppgjøret startet på alvor:

Sikre sliterne.

Stå lenger i arbeid

Stortinget har vedtatt en reform som innebærer levealderjustering. Vi har fått gjennomslag for å kompensere for den i lang tid framover. Nå skal justeringen fases inn mot 2025.

Selv om det er riktig å dempe virkningene av levealdersjusteringen - slik vi har fått gjennomslag for - må det ikke være noen tvil om at årsaken til at en slik justering innføres, er positivt:

Vi lever lenger! Som ett av verdens beste land å bo - med økt levealder - vil pensjonsreformen gi oss mulighet til også å stå lenger i arbeid.

Kommende generasjoner vil dermed dra full nytte av forbedret opptjening gjennom alleårsregelen.

Fakta, ikke synsing

Det er selvsagt ikke sånn at vi kan forutsi hvordan en reform vil virke i all framtid.

Løsningen for kommende generasjoner kan ikke bestemmes i dag, men må søkes når vi har vi har vunnet erfaringer med hvordan nytt system slår ut. I forhandlingene fikk vi gjennomslag for våre hovedkrav og at reformen skal evalueres i 2017.

I denne perioden må vi ta utgangspunkt i fakta, ikke synsing. Et bedre utgangspunkt for å få til en god løsning for de som kommer etter oss, finnes ikke.

I en ny gjennomgang har vi mulighet til å forbedre ytelsene eller foreta andre korrigeringer. Dette er en viktig sikringsmekanisme i reformen.

LO foreslo pensjonsfondet

De som tror at LO vil svikte kommende generasjoner, har dårlig tro på LO og ikke minst på ungdommen selv. LO skal stå på også for kommende generasjoner.

Jeg tror dagens unge vil takke oss fordi vi har blitt med på en folketrygd som er bærekraftig langt fram i tid. Vi har holdt igjen overfor dem som har villet at alle oljepengene skal brukes nå. Det var LO som foreslo at oljefondet skulle bli et pensjonsfond for kommende generasjoner.

Den viktigste forsikringen ungdom kan ha for framtidens pensjon og AFP, er ikke å gå imot en god ordning i dag. Det er derimot å organisere seg og bidra til å bygge videre på det som vi nå i fellesskap har oppnådd. På samme måte som vi stod på for å gjøre oljefondet til et pensjonsfond for kommende generasjoner, på samme måte tror jeg dagens unge vil støtte opp en god ordning for sine eldre arbeidskamerater. En slik generasjonssolidaritet er svaret på de utfordringer vi står foran.

En annen innvending er at reformen svikter kvinnene. Det er også feil. Alt i alt kommer kvinner meget godt ut av den nye ordningen fordi folketrygden og AFP har kjønnsnøytrale opptjeningsregler og at disse får en enda sterkere lavlønnsprofil enn i dag.

Høyere pensjon

Det nye systemet vil gi høyere pensjon i forhold til tidligere lønn for de som har lavere lønn enn gjennomsnittet. Pensjonen før skatt tilsvarer 62 prosent av tidligere lønn på rundt 260.000, og 55 prosent ved lønn på rundt 400.000.

Fordi pensjonister betaler lavere skatt blir forholdet til tidligere lønn bedre etter at skatt er trukket fra, henholdsvis 79 prosent på rundt 260.000 og 67 prosent på rundt 400.000.

Viktig på lang sikt er det også at det nye systemet gir opptjening av pensjonspoeng fra første krone, mot først over 1 G i dag. I tillegg til pensjonspoeng for omsorgsarbeid, får en også full opptjening ved ufrivillig deltid og ved arbeidsledighet.

Alt dette bidrar til å fjerne minstepensjonsfella, som svært mange kvinner har falt i.

Gode tilbakemeldinger

I forrige uke møtte vi i ledelsen i LO og forbundene berørte medlemmer og tillitsvalgte på informasjonskonferanser rundt om i hele landet. Det er våre medlemmer som skal bestemme om det resultatet vi har oppnådd, er godt nok for dem.

Tilbakemeldingene så langt er veldig gode.

Flere kommentarer fra Roar Flåthen:



Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Relaterte bilder

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi