Norge bør ha som mål å bli en betydelig eksportør av rein og fornybar energi. Vi har alle forutsetninger for å få dette til ved klok bruk av vår lange kyst, rikelige vannkraft og mange kloke hoder.
Mange lar seg begeistre over vårt potensial til å bli en viktig eksportør av fornybar energi slik vi er av fossil energi. Jeg hører med i klubben og mener faktisk at vi ikke bare har en mulighet til å bli en stor fornybareksportør, men at vi også har et ansvar for å utvikle de fantastiske mulighetene vi har for fornybar energiproduksjon.
Må satse på flytende havmøller
I et kortsiktig perspektiv må vi satse på bioenergi, vind på land og småkraft. Med effektiv saksbehandling og kloke støtteordninger kan vi relativt raskt øke produksjonen fordi det er velkjent teknologi. «Relativt raskt» er i denne sammenheng noen år.
For utålmodige sjeler er det på grensen til forstemmende hvor lang tid det tar å endre produksjons- og forbruksmønsteret på energifeltet, men det finnes ikke alternativer utover å temme utålmodigheten med pågangsmot.
For å bli en betydelig eksportør av fornybar energi må vi sannsynligvis legge et 15 til 20-årsperspektiv til grunn og vi må satse på et konsept der flytende havmøller og det norske vannkraftsystemet i fellesskap produserer grønn energi.
Formidabelt potensial
Potensialet er formidabelt, teoretisk sett. Problemet er at vi per nå verken har teknologien eller linjesystemet som må til for at kontinentet skal kunne glede seg over rein, norsk energi.
Veien fram er lang, men ekspertene mener det er en farbar vei. Derfor må vi offensivt sette i gir nå for at vi skal lykkes i det tidsperspektivet jeg har nevnt. Det må forskes mer og vi må få opp flere demonstrasjonsprosjekter.
Hvis ambisjonen er at Norge skal være en stor energiprodusent også etter den fossile tidsalder, er det ingen grunn for at Norge skal dra beina, men snarer rope et rungende ja til EUs fornybardirektiv.
Det er selvsagt riktig at Norge stiller i en egen fornybar-klasse sammenlignet med alle andre land på kontinentet. Mens vår fornybarandel i dag er cirka 60 porsent slik EU beregner det, er gjennomsnittet i EU 8 prosent.
Det vil også koste penger å øke fornybar-andelen fra 60 prosent til over 70 prosent, som vil bli kravet dersom vi gjennomfører direktivet slik det nå foreligger.
Vi er velsignet
La oss imidlertid huske at i motsetning til de fleste andre europeiske land som påtar seg økte forpliktelser til bruk av fornybar energi, ligger det en potensielt betydelig inntektskilde for Norge i bunnen.
Ikke bare vil vi kunne bidra til reduksjoner av betydelige mengder klimagasser, men vi vil også kunne tjene penger på det. Høyere makter har vært usedvanlig rause med oss. Vi er ganske enkelt velsignet med ufattelige mengder energiressurser.
Dersom Norge skulle forhandle seg ned til reduserte krav i Brussel i stedet for å kline til og satse på det vi har av potensial for å utvikle fornybar energi, vil vi sende et underlig signal ikke bare til EU, men til verden for øvrig.
Først er vi blitt styrtrike på produksjon av fossil energi som er hovedkilden til klimautfordringen og så framstår vi med uvilje mot å satse noe av rikdommen for å sikre andre mennesker rein energi. Det går ikke an!
Særlig ansvar
Norge har et særlig ansvar for å bidra til å bygge bro mellom den fossile og den fornybare tidsalder fordi oljen og gassen har gjort oss til et av verdens rikeste land.
Og desto mer fordi vi ønsker å presentere oss internasjonalt som en miljønasjon. Broa som skal bygges er lang og vi er neppe over i den fornybare æra før om kanskje 30 til 40 år.
Vi skal leve med olje, gass og kull i mange år framover. Vi er ikke i nærheten av å kunne erstatte dagens fossile forbruk med fornybar energi i dag og i tillegg må verdens fattige få mulighet til å bruke mer energi for å komme ut av fattigdommen.
Energipolitisk er kloden med andre ord fullstendig på hæla ei galopperende miljøkrise tatt i betraktning. Dette er ikke et argument for å legge seg bakpå, dette er kun et argument for å skru opp tempoet på utviklingen av fornybar.
Mye å gå på energisparing
Det skal også understrekes at den vestlige verden har mye å gå på når det gjelder energisparing. Vi må minne oss sjøl om at den mest miljøvennlige terrawatt-timen er den som aldri blir produsert.
Kloke hoder i Energirådet har regnet ut at det er fullt mulig å nå et mål om 20 pst energieffektivisering innen 2020. Det handler om holdninger hos deg, meg, kommuner, stat og bedrifter samt bruk av meget enkel teknologi.
Klima og energi er to sider av samme sak. Dagens energiproduksjon- og forbruk er ganske enkelt ikke bærekraftig og mange på kloden har et berettiget krav om å få bruke mer energi. Norge må utnytte sine fortrinn og dermed sitt potensial for produksjon av fornybar energi.
Gir arbeidsplasser
En viktig side ved dette er at satsing på fornybar energi gir landet viktige industriarbeidsplasser. Da oljenasjonen Norge så dagens lys, fantes det ingen hjemlig leverandørindustri. I dag er 85.000 mennesker ansatt i cirka 1400 bedrifter i den norske leverandørindustrien.
Dette er en høykompetent og globalt konkurransedyktig bransje, som i fjor eksporterte for 95 milliarder kroner. Gjennom fornybar-satsing har vi mulighet til å videreutvikle leverandørindustrien, stimulere til forsterket teknologiutvikling og bygge opp en fremtidsrettet, allsidig industri for energinasjonen Norge.
Våre økte energiressurser blir således en viktig eksportressurs. Dette kan gjøres parallelt med at vi nyttiggjør oss energien her hjemme til økt industriell eksport.
Utvikling av fornybar energi gir muligheter som innebærer at vi både kan ta vare på klimaet og utvikle industri. Vinn-vinn er mulig!
.
Kommentarer