Fy-ordet

Det fornybare industrieventyret vil i så fall ikke være et grunnleggende nytt eventyr, men en naturlig utvikling basert på vår kunnskap fra vannkraft og sjøfart - som har tjent landet vel i hundrevis av år, og fra olje- og gassvirksomheten – som har tjent landet vel i mer enn 40 år.

Fornybareventyret handler sannsynligvis like mye om å bruke kunnskap til å utvikle Norge som teknologipilot og teknologileverandør, som å gjøre Norge til energi-eksportør. I alle fall i et kortsiktig perspektiv.

Fantastiske ressurser

Når dette er sagt, er det like fullt viktig å være klar over at det er en stor fordel å ha et hjemmemarked når teknologi skal utvikles og kvalifiseres. Og vi har fantastiske ressurser til å utvikle fornybareventyret med kraftproduksjon i Norge.

Kraften kan vi bruke til å produsere miljøvennlige varer, regulere vindkraft på kontinentet og eventuelt selge kraftoverskudd. Landet er velsignet med fornybare energi-ressurser.

Vi har vannkraft i store mengder, 47 prosent av Europas vannmagasinkapasitet, noen av Europas beste vindressurser, rikelig med biomasse og en lang kyst med rom for bølgekraft-, saltkraft- og tidevannutbygging.

Enorme investeringer

Fornybareventyret er under full utvikling mange steder på kloden - som i Kina, USA, EU og India. Markedene vokser raskt. Det skal for eksempel investeres over 1000 milliarder kroner i vindkraft i EU fram til 2020.

Vindmarkedet i Kina er i ferd med å overgå det totale europeiske. Det er ingen tvil om at det skal utvikles mye teknologi og gjennomføres store utbygginger på fornybarfeltet i årene fremover. Noen skal lede an i utviklingen og noen skal tjene gode penger.

Norge de beste forutsetninger for å hevde seg. Hvorfor skjer det da så lite?

Politisk styrt marked

Det er bare politikere som føler seg tvunget til å mene at komplekse saker har bare en eneste forklaring. Bildet er som regel mer sammensatt enn som så. Slik også når det gjelder manglende vilje til å satse på fornybar energi som et nytt industrieventyr i Norge.

Vi kan lete etter forklaringene med utgangspunkt i at vi har høy fornybarandel, at vi ikke har energisikkerhetsutfordringer av omfang som andre land, at vi har lav arbeidsledighet – og sikkert også i at det er krevende for enkelte å oppfattes som om man utfordrer oljeøkonomien.

I tillegg til dette tror jeg nok at vi må lete etter forklaringen i fy-ordet – nærmere bestemt «politisk styrt marked»-ordet. Svært få liker politisk styrte markeder – flertallet av politikere liker dem ikke, ei heller næringslivet. Og i Norge kan vi være temmelig dogmatiske når vi først har en mening.

Utfordringen for de av oss som er opptatt av fornybar energi, er at det globale fornybarmarkedet pr i dag er et politisk drevet og politisk styrt marked. Det er ulike former for støtteordninger som i det alt vesentlige driver markedet. Som eksempel kan vi nevne norsk solindustri.

Denne sysselsetter 2-3000 i Norge og omsetter for cirka 10 milliarder kroner i året. Dette kan skje takket være støtteordninger i andre land – ikke minst tyske ordninger.

Tilskuer eller aktiv spiller

På noe sikt vil fornybarmarkedet utvikle seg til et tradisjonelt marked hvor man ikke lenger trenger støtteordninger. Enn så lenge må politikere så vel som næringsliv erkjenne at verden er som den er.

Den som vil være med på spillet, må spille på den banen hvor spillet foregår. Hvis man ikke spiller på banen, er alternativet å være tilskuer.

Hvorfor i all verden skulle Norge være tilskuer når vi har alle forutsetninger for å spille på banen?

Og spesielt når deltakelsen både vil skape viktige arbeidsplasser og bidra til å løse klimautfordringen.

Dersom noen skulle være i tvil; jo da, Norge har råd til deltakeravgiften!

Les flere kommentarer av Åslaug Haga under: