Både Regjeringen og et samlet sett av energi- og miljøpolitikere har muligheten til å føre en mye mer offensiv energi- og miljøpolitikk som reduserer klimagassutslippene raskere.
Hvis de vil.
Men hvem tør å foreslå en økning avgiftene på fossile brensler eller øke el-avgiften i et valgår?
Svaret er få eller ingen.
Mulighetene og virkemidlene
Mulighetene for å øke investeringene i ny fornybar energi og redusere klimagassutslippene er store. Både bedrifter, offentlige virksomheter og husholdningene kan redusere i stort omfang.
Men det fordrer at de politiske rammebetingelsene stimulerer til dette.
En energi- og miljøpolitikk som leder til reduserte klimagassutslipp kan innrettes ut fra flere sett av virkemidler.
Dette kan organiseres ved hjelp av å:
1. Gi finansielle tilskudd til aktørene for å bygge mer fornybar energi både i privat og offentlig sektor overfor sektoren.
2. Bruke grønn skatteveksling aktivt og
3. Innføre grønne sertifikater.
De faktiske forhold er at myndighetene har bevilget store beløp til Enova (energifondet). Dette har resultert i energieffektivisering og bygging av ny fornybar energi i form av bioenergi og vindkraft.
Og mange kommuner, industribedrifter og andre aktører har redusert klimagassutslippene vesentlig. Men dette er bare en forsiktig start.
Grønn skatteveksling
I all enkelhet betyr grønn skatteveksling at man legger høyere avgifter på bruk av fossile brensler, øker el-avgiften osv.
Deretter brukes inntektene fra en slik avgiftlegging til å investere i ny fornybar energi og energieffektivisering.
For eksempel betyr en økning i el-avgiften på 1 øre om lag 7 – 800 millioner kroner per år i kostnad for brukeren og tilsvarende inntekt for staten/energifondet.
Den som deretter investerer i energieffektivisering og fornybar energi har etter vedtatte kriterier muligheten til å få delfinansiert en slik investering.
I Norge er el-avgiften på 10,82 øre pr. kWh. Til sammenlikning er el-avgiften i Sverige på 27 øre pr. kWh og i Danmark på 78 øre/kWh. Og i andre europeiske land er den enda høyere. Likelydende eksempler kunne også vært trukket fram knyttet til avgiftslegging på fossile brensler.
I Norge brukes direkte el til å dekke opp en vesentlig del av varmeenergimarkedet. Dette gjøres fordi prisen på strøm i utgangspunktet er lav og fordi avgiftene er lave.
Nå er det ikke noe poeng isolert sett å ha høyere avgifter på visse energityper. Men høyere avgifter på disse energikildene har vist seg effektive for å redusere energiforbruket og utløst overgang til fornybar energi.
Kort sagt : Grønn skatteveksling endrer forbruksmønstret og slipper frem ny fornybar energi.
Grønne sertifikater
Grønne sertifikater er i utgangspunktet et markedsbasert ordning (støtteordning) som gir stabilt høyere inntekter per kilowatt for produksjon av fornybar energi som vindkraft, bioenergi, vindkraft eller tilsvarande.
Ordninga skal betales av forbrukerne gjennom et påslag på strømprisen Målet er å stimulere til mer utbygging av fornybar energi enn energiprisen i utgangspunktet tillater.
For tiden pågår det forhandlinger med Sverige om å opprette et fellesnordisk sertifikatsystem. Disse forhandlingene strandet for ett år tilbake, men ble så videreført av norske og svenske myndigheter. Nå er målet å få på plass en avtale innen 1. oktober d.å.
Gode muligheter - viljen mangler ?
Det skal bygges ut 3 nye TWh med vindkraft innen 2010 og det skal bygges ut 14 nye TWh biovarme innen 2020. Dette er mål som myndighetene selv har vedtatt og godkjent. 2010 er faktisk neste år og per dags dato er ikke energifondet tilstrekkelig fullfinansiert til å ta fremtidig ønsket vekst i både vind, bioenergi og energieffektivisering.
Energifondet er i 2009 på 20 milliarder kroner. Fondsavkastningen fra 2009 som skal brukes som inntekt i 2010 vil bli ganske lav pga dagens lave rentenivå.
Behovet for å ta i bruk alle virkemidler på mer offensiv måte enn i dag, dvs. både støtteordninger, grønn skatteveksling og grønne sertifikater er overmoden.
Men da får vi se om viljen er til stede hos energi- og miljøpolitikerne.
Les flere kommentarer av Cato Kjølstad under:
Kommentarer