Grønn energi i skyggenes dal
Grønn, fornybar energi må finne seg i å leve i skyggen av svart, fossil energi i mange tiår ennå, skriver Lene Mostue i sin energikommentar.
AV: lene mostue, energikommentar
Sort gull og grønne skoger
Det er bare å erkjenne, vi blir ikke kvitt kull, olje og gass med det første. Det sorte gull som skaper velstand og glede, som bidrar med utslipp og harme vil fortsatt være motoren i samfunnets infrastruktur i mange ti år fremover.
Fornybarfamilien må fortsatt regne med en periode i skyggen av det fossile etablerte, som skilter med større kostnadseffektivitet, volum og effekt.
Hvis fornybarfamilien skal rykke lengre frem i køen må politikere, myndigheter og allmennheten erkjenne at kloden varmes opp raskere enn før og at konsekvensene er katastrofale. I tillegg er det nødvendig med en langsiktig nasjonal og internasjonal klimadugnad med strengere klimaregime og sterk satsing på utvikling av miljøvennlige energiteknologier. Dette vil innebære samarbeid og handling på tvers av landegrensene.
Er klimautfordringen tilstrekkelig drivkraft?
Det internasjonale energibyrået, IEA la nylig frem sin bibel «World Energy Outlook 2011». Budskapet er klart og teksten tydelig: Skal vi stoppe global oppvarming og møte internasjonale klimamål, må vi handle raskt og innen 2017. Fortsetter vi som før kan verden se temperaturøkninger på seks grader Celsius.
Mer ekstremt i vente
FNs klimapanel (IPCC) følger opp med en ny spesialrapport der de oppsummerer all tilgjengelig forskning om klimaendringer og hvordan det vil påvirke verden. Det er trist lesning. Det blir mer ekstremvær, og skadevirkningene blir verre og mer kostbare enn de har vært frem til nå. De fattige landene blir hardest rammet.
Dette er tøffe prognoser, og spørsmålet er om dette er skremmende nok til å generere handling?
Er klimautfordringen tilstrekkelig motivasjonsfaktor for myndigheter, politikere, private investorer og folk flest til å velge å satse på klimavennlige løsninger?
Klimaentusiasme er ikke nok
Jeg personlig tror ikke det. Verdiskaping og økonomisk lønnsomhet tror jeg er vel så viktige drivkrefter som klimaendringenes negative konsekvenser. Vi løser ikke klimautfordringen hvis vi ikke tjener er penger på den! Redselen for temperaturøkning og katastrofale følger er ikke nok for å iverksette handling og politisk medgjørlighet. Verdiskaping er et vesentlig element, og uten verdiskapende løsninger er det utfordrende å få gjennomslag og få etablert tilstrekkelig systemer for satsing og teknologiske innovasjoner.
Dette er en utfordring. Kortsiktig lønnsomhetsfokus og liten risikovillighet er klimavennlige energiteknologiers verste fiende- da mange teknologier er umodne og krever støtte til FoU.
Veien ut av fattigdom med klimavennlige løsninger
Store deler av verdens befolkning lever under ekstrem fattigdom. Denne gruppen befinner seg blant de 1.4 milliarder menneskene i verden, som ikke har tilgang til elektrisitet. Størsteparten av de uten tilgang til moderne energiteknologier finnes i den sørlige Afrika og Asia.
IEA synliggjør at ikke-OECD land vil stå for 90 prosent av veksten i energietterspørsel i perioden 2010-2035. Dette er land som søker økonomisk løft, velferd og veien ut av fattigdom. Energitilgang er nøkkelen og denne etterspørselen bør dekkes med klimavennlig energiløsninger. Her bør ressurssterke land vite sin besøkelsestid og bidra.
Norge et ressurssterkt land
Norge er i en unik posisjon både når det gjelder energiressurser og økonomi. Norge har kompetanse, finansielle muskler og en industriell teknologibase til å hevde seg i kampen om å finne de beste klimavennlige teknologiene og løsningene.
Tro på langsiktig lønnsomhet og tålmodighet hos myndigheter og private investorer er avgjørende for grønne innovasjoner. Norge har et godt fundament og en solid virkemiddelstruktur for forskning og innovasjon innen klimavennlige energiteknologier. Dette bør utnyttes og videreutvikles ytterligere.
Fossilt brensel holder stand
Analyser viser at fossile brensler vil holde stand, og i 2035 regner man med at 75 prosent av energiproduksjon fortsatt vil være basert fossil fyrte kraftverk. Det er viktig og det haster med gode teknologier for reduksjon av klimautslipp fra disse kraftverkene. Karbon fangst- og lagring er suksessformelen, og her har Norge allerede etablert seg i forskningsfronten. I tillegg har vi erfaring fra lagring av CO2 i Nordsjøen.
Finner man suksessformelen for karbon fangst og lagring er mye løst. Da kan man redusere utslippene fra fossil fyrte kraftverk, fra industri og utnytte naturgassressursene på en verdiskapene og bærekraftig måte.
Sort gull og grønne skoger
I disse dager skjelver store deler av Europa av finansuro, økonomiske problemer og stigende arbeidsledighet… samtidig som nordmennene står i kø på landets kjøpesentre med en handelsstand som gnir seg i hendene over forventet omsetningsrekord ved årets julehandel.
Norge sitter på den gylne gren takket være oljen, det sorte gull som pumpes opp fra havets dyp. Nå har vi til og med funnet mer. Aldous-Avaldsnes-området i Nordsjøen sikrer oss velferd i flere ti år til. Det er viktig at dette ikke blir en sovepute og barriere for teknologiske innovasjoner innen klimavennlige energiteknologier. Dette er en reell mulighet for ytterligere satsing på fremtidens energimarkeder. Det sorte gull er god gjødsel for grønne teknologiinnovasjoner.
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Lene Mostue
Født: 1970.
Bosted: Bærum.
Lene Mostue er direktør i Energi 21, som ligger under Olje- og Energidepartementet og er den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av energiløsninger.
Utdannet sivilingeniør innen Elekraftteknikk fra NTH, har i tillegg en Mastergrad fra Handelshøyskolen BI innen strategisk management. Over 15 års teoretisk og praktisk erfaring fra energibransjen . Spesielt innenfor transmisjon, kraftsystemanalyse og produksjon. Jobbet for Varanger Kraft, E-CO Energi og Energi Norge. Deltatt i internasjonale prosjekter i bl.a. Angola Mosambik og Etiopia.
Kjører: En god og robust Volvo V70. I hverdagen benytter jeg biodiesel buss og sykkel
Resirkulerer? Ja, papp, husholdningsavfall og plast.
Opptatt av: Som menneske er jeg opptatt inderlighet, ærlighet og tilstedeværelse. Faglig er jeg opptatt av at Norge utnytter energi og kompetansepotensialet sitt, og bidrar til en bedre fremtid nasjonalt og internasjonalt. Dette krever forståelse for helhet og kompleksitet hos samtlige aktører.
Olje og gass
-
Britene støtter Olje-Ola
Den britiske energiministeren Charles Hendry støtter energiminister Ola Borten Moe i kampen mot EUs forslag om en felles lov for sikkerhet offshore.
-
Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Oljeservice
-
Statoil gir borekontrakter verdt 30 milliarder
På Statoils arbeidsliste står boring av brønner, plugging av gamle brønner, brønnoverhaling og vedlikehold på 18 plattformer. De som får jobben er KCA Deutag, Odfjell Drilling og Archer.
-
Meir opphogging i Vats
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer