Satsing på fornybar energi gir arbeidsplasser. Det er betydelig interesse i den tradisjonelle leverandørindustrien til olje og gass for å rette seg inn mot fornybarfelt. Det er ingen tvil om at den høykompetente og globalt konkurransedyktige norske leverandørindustrien også har mye å bidra med i fornybarsamfunnet.
Når dette er sagt, registrerer vi også på min arbeidsplass i Norsk Industri at det er en viss tretthet i deler av industrien fordi det ikke har vært sammenheng mellom ord og handling på fornybarfeltet. Virkemidlene er ikke kommet slik man hadde trodd og sett at de har gjort i andre land.
Think ut av landet
Rett skal være rett – det er på plass et viktig klimaforlik i Stortinget, det er blitt betydelig mer penger til Enova, forskningsmidlene er økte betraktelig, det er blitt mer saksbehandlerkapasitet i NVE, det er satset tungt på karbonfangst og lagring og vi har nå et berettiget håp om at grønne sertifikat skal komme på plass. Dette er bra.
Men vi mener samtidig at vi har berettiget grunn til å spørre hva man tenker om utvikling av grønne industriarbeidsplasser i Norge. El-bilprodusenten Thinks produksjon forsvinner ut av landet, REC sier de må vurdere sin virksomhet i Norge grunnet dårlige rammebetingelser, Statkraft og Staoil investerer i vind på andre siden av Nordsjøen og Uniol står i fare for nedleggelse fordi myndighetene plutselig finner ut at det er behov for en ny avgift - og det er dette siste jeg vil gripe fatt i videre.
Kroken på døra for Uniol
Til tross for massive protester fra «alle» synes regjeringen, les Arbeiderpartiet, bestemt på å presse igjennom autodieselavgift på biodiesel. Det betyr med stor sannsynlighet kroken på døra for Fredrikstad-bedriften Uniol, som miljøvernminister Erik Solheim åpnet med brask og bram 22. juni i år. Det betyr trolig også at Norske Skogs satsing på biodiesel kommer til å finne sted i et annet land enn Norge.
Dette er dårlig miljøpolitikk og dårlig næringspolitikk. For investorer med interesse for Norge, blir det noe nær håpløst når rammebetingelsene endres fra år til annet. For alle som er opptatt av miljøet, er autodieselavgift på biodiesel fullstendig meningsløst. Det vil fra årsskiftet av bli dyrere å kjøre på biodiesel enn på vanlig diesel i Norge.
Ikke konflikt med mat
Argumentet om at man er opptatt av «mat på fat, ikke på tank», holder ikke. Biodieselproduksjonen, slik den foregår i Norge, skjer ikke i konflikt med matproduksjonen, men i et samspill. Fett og oljer som blir til overs når man dyrker soya og raps for å lage dyrefor, benyttes til fremstilling av biodiesel.
Dersom det skulle ha blitt stor etterspørsel etter biodiesel, ville det følgelig både ha blitt mer mat og mer biodiesel på tanken. Og – hvis matargumentet er gyldig – hvorfor ilegges da ikke bioetanol avgift?
En ren fiskal avgift
Man bør merke seg at matargumentet ikke var fremme da statsbudsjettet ble presentert, for vel en måned siden. Det var fordi argumentet ikke hadde noen gyldighet, verken da eller nå. Det er en ren fiskal avgift som innføres. Og den innføres fordi vurderingen i Finansdepartementet er at Staten trenger pengene.
Akkurat det er selvsagt diskuterbart i en av verdens rikeste nasjoner, men troverdigheten i det som nå gjøres, blir ikke bedre av at regjeringens talspersoner forsøker å late som om dette dreier seg om noe helt annet og større enn en ordinær avgift.
Satsing i akutt fare
Transportsektoren i Norge har vært positive til å ta i bruk biodiesel. Dette fordi man har hatt et erklært ønske om å bidra i miljøpositiv retning. Biodrivstoff er et av få virkemidler som raskt kan få ned utslippene i transportsektoren.
Det biodrivstoffet som finnes på det norske markedet i dag har en klimanytte som innebærer at det reduserer klimagassutslippene med 50-80 prosent når det erstatter fossile drivstoff.
Hele denne satsingen står nå i akutt fare for å bli reversert. Og det fem år før vi er nødt for å klare å snu kurven for de globale klimagassutslippene, i henhold til klimaekspertene.
God miljøgevinst
Lastebileierne har regnet på hvor store miljøutslipp som kan spares gjennom bruk av biodiesel i denne delen av den norske bilparken. Deres tall viser at det om 2-3 år vil kunne være cirka 5000 biler som kjører på såkalt B30-drivstoff, diesel innblandet 30 prosent biodiesel.
Dersom disse lastebilene på grunn av avgiftsomleggingen kommer til å kjøre på vanlig diesel, vi merutslippet av CO
2 være på cirka 56.180 tonn pr år.
Sørgelig
Det er sørgelig at regjeringen i praksis går inn inn for en avgiftspolitikk som øker CO
2-utslippene og setter oss miljømessig i skammekroken. EU-land med langt dårligere økonomi enn Norge, har innført støtteregimer som ligger himmelhøyt over den norske satsingen.
Det virker ganske smått at Norge plukker bort et av de få og heller beskjedne virkemidlene vi har knyttet til fornybart drivstoff av rent fiskale hensyn, og det virker ganske underlig at man gir fra seg muligheten til å utvikle fremtidens grønne arbeidsplasser.
La oss håpe vi slipper for mye norsk selvskryt i København.
Les flere av Hagas kommentarer under:
Kommentarer