Hva skjer etter 2020?

Direktivet for å fremme fornybar energi ble reelt sett vedtatt av EU gjennom det europeiske råd (DER) den 12. desember 2008 og av Europaparlamentet den 17. desember 2008.

Helt konkret betyr dette at klimagassene skal reduseres med 20 prosent, samt at minimum 20 prosent av energibruken skal være fornybar – innen 2020.

Norge må følge vedtaket

I forkant av dette lå en omfattende klimapolitisk kamp i mange av de europeiske landene.

Det gledelige er at også EØS-landet Norge må følge dette vedtaket og den norske regjeringen har allerede bestemt at Norge skal implementere EUs fornybardirektiv.

For Norges del gjenstår en videre prosess blant annet med hvor høyt vårt måltall for klimagassreduksjoner skal være og hvilken fornybarandel vi skal nå som nasjon.

Så enkelt og vanskelig

For nesten et år tilbake (1. april 2008) la regjeringen frem en nasjonal bioenergistrategi. Den hadde også et 2020-mål som stadfestet at det innen 2020 skal foretas bioenergiinvesteringer tilsvarende 14 nye TWh.

Dette tydeliggjør at Regjeringen ambisjoner om en kraftig satsing på bioenergi de neste årene – frem mot 2020.

Selv om målene frem mot 2020 ligger i mange viktige overordnede vedtak så kreves det helt konkrete bevilgninger over statsbudsjettene og samtidig en radikal overgang til et grønt skattevekslingsregime.

Hovedinnholdet i et grønt skatteregime betyr økte avgifter på fossil energi og økt elavgift for å redusere. Så enkelt – så vanskelig.

Et høyere tall

Når flere av de politiske partiene skal kommunisere med sine velgere så kommer ikke akkurat økte grønne avgifter øverst på lista. «Vi skal jo gjerne ha igjen noen velgere også,» har jeg hørt uttrykt i forbindelse med krav til et reelt innhold i et grønt skatteregime.

For å nå EU-målene (forkortet til «20-20-20») må det på plass et nasjonalt måltall som er mye høyere enn EUs 20 prosent i fornybar energiandel.

Vi kan jo spørre hvorfor det. Jeg mener svaret er ganske enkelt. Hvis vi bare tar vannkraften så representerer den over 50 prosent av Norges energikonsum (225 TWh).

Hva som er det matematisk korrekte må vi gjerne drøfte nærmere. Men det nye måltallet må ta opp i seg både vannkraft, bioenergi, sol og vind for å nevne det viktigste. Og samtidig skal det energieffektiviseres.

Fondet må økes

Jeg mener de nye bevilgningene til Enova på 1,2 millarder kroner representerer et skift i takten med å satse på ny fornybar energi.

Det paradoksale er at det måtte en finanskrise til for å oppnå nye vilkår til fornybar sektor i Norge.

Hvis bioenergisektoren skal nå 14 nye TWh innen 2020, så betyr dette at det må bygges nye fjernvarmeverk, mange lokale energisentraler og installeres nye fornybare energisystemer i husholdningene.

Men når finanskrisepengene er brukt opp i løpet av 2009/2010, så må energifondet økes til minimum 50 milliarder kroner innen 2011 for å videreføre en ekspansiv utbygging av biovarme og annen ny fornybar energi.

Vi må handle i dag – for å nå fremtidige mål.

Vi har ingen tid å miste.