Hvem bryr seg om klimakrisen?

I forbindelse med finanskrisen har myndighetene bevilget 1,2 milliarder kroner ekstra til Enova. Offentlige foretak, kommuner og bedrifter oppnår i år ekstra gode støttevilkår hvis de foretar energireduserende tiltak og gjør en energiomlegging fra fossil energi til fornybar energi.

Dette skaper nye arbeidsplasser og det gir en betydelig miljøgevinst. Så langt veldig bra!

Klimakrise versus finanskrise

Innholdet i den grønne delen av tiltakspakken er også i tråd med mange av de forslagene Norsk Bioenergiforening la frem i fjor høst som vi omtalte «grønn krisepakke».

At finanskrisen leder til at skolebygg og andre bygg oppnår lavere energibruk og f.eks nye biovarmeløsninger er helt perfekt.

Skulle nesten tro det var Stortingets klimaforlik som ble satt ut i livet. Men nei – det er finanskrisen og ikke klimakrisen som ledet til disse positive beslutningene. Likevel er det viktig å si at nesten samtlige politiske partier på Stortinget har bidratt positivt til disse gode beslutningene.

Er «folk flest» opptatt av å redusere klimautslippene ?

I følge de siste års energistatistikk er det ingen markant endring i energiforbruket i positiv retning – verken i bygg eller i transportsektoren.

I transportsektoren vises det imidlertid til at flere har handlet dieselbiler og at det har bidratt til en nedgang CO ₂-utslippene med ca 10 gram per kjørte kilometer per bil. Det er nesten overflødig å ta med seg den totale gevinsten for Norge som helhet.

At flere har handlet diselbiler som spyr ut fossil CO ₂ er ikke et resultat av en målrettet og ambisiøs klimapolitikk. Det er en «flikking» i avgiftssystemet som har ledet til at flere «folk flest» har handlet ut fra lavere avgifter på dieselbiler.

I spørreundersøkelser svarer mange at de er opptatt av klimatrusselen og Enova har det siste året kjørt kampanjer for at «folk flest» bør «snu strømmen».

Dette er veldig bra, men jeg mener det må kraftigere virkemidler på plass hvis vi virkelig skal kunne redusere klimagassutslippene.

«Folk flest»

Folk flest bor i Kina. Og kanskje burde alle tiltak gjøres der siden de etablerer et nytt kullkraftverk i uka. Og Norge har forpliktet seg til å ta på seg en kostnadsforpliktelse på om lag 3 milliarder for å redde regnskogen i områder der denne er ekstra utsatt.

Det samme gjelder prinsippet med kjøp av klimakvoter der forurenser kan «kjøpe seg fri». Det er altså ikke mangel på gode planer og tiltak.

Men alle disse tiltakene leder ikke til at husholdningene og «folk flest» tar et skikkelig tak for et bedret klima.

Tenke globalt – handle lokalt

En tanke i Norge som leder til lokal handling i Brasils regnskoger er altså ikke å forakte. Det er helt suverent. Men poenget mitt er at hvis alle energisløsende og forurensende nordmenn skal ta et ta et tak, så er det kun økonomiske incentiver som hjelper.

Kampanjer for å bli en bedre «klimaperson» er bra, men hjelper ikke alene – det må krafttigere lut til.

Da må de grønne avgiftene økes sterkere og finansieringen fra klimaavgiftene må kunne brukes som stimuli til å effektivisere energibruken og legge om til ny fornybar energi i private hjem og ved sterkt reduserte avgifter ved kjøp av klimavennlige biler.

I byråkratisk forkledd språkdrakt kalles økte avgifter på olje, gass og elektrisitet for «grønn skatteveksling». Og det er mange som er for «grønn skatteveksling» inntil de blir fortalt at det betyr et innhugg i lommeboka.

Da er det mye bedre for mange å fortsette å kjøre SUV-en sin og sløse videre med energien i boligen i stedet for å betale grønne skatter og endre livsstilen.

Hvem er det som egentlig bryr seg om klimakrisen ?

Les flere av Kjølstad kommentarer under: