Ingen forurensing, ingen verdiskapning?

Tirsdag gikk Landsorganisasjonen (LO) inn for å gjennomføre en konsekvensutredning for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Regjeringen skal ta sin avgjørelse i høst. Arbeiderpartiet venter på mer kunnskap.

Et lignende vedtak har LO-kongressen fattet. Kunnskapen, med stor K, kommer torsdag 15. april. Da kommer det faglige grunnlaget for revideringen av forvaltningsplanen for havområdet, som bestemmer om det blir oljeboring eller ikke.

Pussig da, at Roar Flåthen 13. april syns det er på sin plass å rydde all tvil av veien: LO er for en konsekvensutredning og en åpningsprosess. De mener til og med det ville være et lovbrudd å gjøre noe annet (!). Sludder, selvfølgelig. I så fall ville mange norske regjeringer være skyldig i lovbrudd.

Men Roar Flåthen har tatt sitt standpunkt. LO heier på oljelaget.

Stygt rulleblad

Når det gjelder olje- og gassvirksomheten, har LO et stygt rulleblad. Ganske systematisk har Landsorganisasjonen i mange år jobbet for økt tempo på norsk sokkel. LO har vært en del av oljelobbyen, og de har fått viljen sin.

(Kommentaren fortsetter under kartet)

Det hadde ikke trengt å være sånn. Vi var mange som hadde håpet at vi skulle slippe å ha Roar Flåthen til fiende denne runden også. Vi vet at skepsisen er stor, både i flere forbund og blant LOs 850.000 medlemmer.

Museskritt for vindkraftsatsing

LO i 2010 kunne og burde vært en kraft for omstilling av norsk næringsliv. Roar Flåthen kunne bidratt til å lage det politiske presset som trengs for å få til en kraftfull satsing på fornybar energi. I Danmark og i Tyskland blåser det ikke så himla mye. Men i disse landene er vindkraft big business, som lager tusenvis av arbeidsplasser.

Det er få steder det blåser mer i Europa enn langs norskekysten. Likevel går det i museskritt med vindkraftsatsinga her i landet. Nå nylig fikk Høg-Jæren vindpark investeringsstøtte fra Enova. Parken blir bygd. Det er et skritt i riktig retning.

Når Natur og Ungdom kommer til Rogaland for å ha sommerleir i juli, skal vi ta oss en fest for Høg-Jæren.

LO er fastlåst i sin tankegang

Men når det likevel går så sakte som det gjør, så handler det blant annet om at det ikke går an bare å si «ja takk, begge deler.» Det norske samfunnet har bare en viss mengde kloke hoder, ledige hender og økonomisk handlingsrom.

Så lenge regjeringen, godt hjulpet av blant andre Roar Flåthen, gjør alt de kan for å forlenge den norske oljealderen, er det begrenset hvor raskt det vil gå med å bygge fornybarsamfunnet.

Hvor er Roar Flåthens engasjement for vindkrafta? Når hørte vi sist LO-lederen heve stemmen for å få bygd ut de gryteklare vindprosjektene i Midt-Norge? Det kan virke som om Roar Flåthen fortsatt er fastlåst i en tankegang om at hvis det ikke forurenser, ja så er det ikke skikkelig verdiskapning.

Hvis det ikke innebærer piper og røyk, så kan det da umulig være særlig med arbeidsplasser.

Solnedgangsnæring

Tida løper fra norsk oljeindustri, enten LO vil det eller ikke. Oljevirksomheten er en solnedgangsnæring.

Spørsmålet er ikke om, men når vi finner oss noe annet å leve av enn å pushe klimaforurensing til resten av verden.

LO og Roar Flåthen må velge om de skal komme seg om bord i toget til fornybarsamfunnet, eller om de skal bli igjen i fossilalderen med Helge Lund.