DET SOM I DESEMBER 2007 var ulykker som ikke kunne skje, og som ble karakterisert som «skremselspropaganda» på et folkemøte 26. februar i 2008, var nå blitt forhold som en måtte ta hensyn til.
I desember 2007 stilte Bjørn Torkildsen fra Lyse Infra som står ansvarlig for LNG-anlegget, opp på et møte med undertegnede og en kollega ved UiS og viste en presentasjon med budskapet at LNG-anlegget representerte null risiko for naboene. Da undertegnede i en kronikk i Aftenbladet 10. januar 2008 og seinere på folkemøtet i februar, framholdt offentlig at det ville kunne skje storulykker i form av eksplosjoner og brann – som kan føre til mange omkomne i Tananger-samfunnet og på utenriksterminalen – ble dette stemplet av Lyse som skremselspropaganda. Konsernsjef Nygaard skriver i et tilsvar 11. januar til undertegnedes kronikk at «... har han et betydelig ansvar for å gi saklig – og ikke minst korrekt – informasjon. Etter vårt syn er Vinnems kronikk preget av synsing og manglende faktagrunnlag...» Også representanter fra Tanangerlista har siden 2005/2006 gjentatte ganger av Lyse og av offentlige myndigheter direkte og indirekte blitt beskrevet kun å fare med synsing og skremselspropaganda. Det kan framstå som en bevisst strategi å få hengt slike merkelapper på alle som hadde brysomme synspunkter.
MEN, NÅ KAN DET SE UT som om man lar en representant fra Sintef stå fram med de «dårlige nyheter». Utenriksterminalen ligger ubehagelig nær LNG-anlegget. Fasaden på utenriksterminalen er et problem fordi den ikke er forsterket og i stor grad består av glassfasade, som nesten ikke tåler noe eksplosjonstrykk. Disse to forhold ble på møtet 27. november gjentatt av Sintefs representant flere ganger, uten kommentarer fra Lyse sin side. Om Lyse har til hensikt å vedstå seg disse synspunktene i framtida, gjenstår jo å se.
Lyse opplyste videre på møtet at DNV (Det Norske Veritas) har fått jobben med å analysere risiko forbundet med at et LNG-skip som ligger og laster ved anleggets kai, blir pårent av et passerende skip. At dette var analysert til fulle allerede i januar, ble standhaftig påstått i Nygaards innlegg 11. januar, der det står: «I Vinnems innlegg kan man få inntrykk av at mulig risiko knyttet til skipstrafikken til og fra Risavika ikke er hensyntatt i det arbeid som er gjort. Dette stemmer ikke. Det er laget en egen analyse for skipstrafikken inn og ut av området som er oversendt DSB..» Men hvis det er slik at dette allerede var tilstrekkelig vurdert før 11. januar i år, hvorfor har man da gitt DNV et oppdrag som det skal bruke tid på fram til våren 2009?
DET ER DOG BRA at det gjennomføres vurderinger av skipstrafikken, siden en eventuell kollisjon kan få katastrofale følger ved utslipp av gass og påfølgende eksplosjon som kan ramme store områder inkludert terminalen og andre naboer; noe som Sintefs risikoberegning viste. Konsekvensene kan bli mange drepte, og DNVs analyse vil også avsløre om det er høy sannsynlighet for kollisjon. Igjen er det første gang noen har kunnet hevde dette uten å bli stemplet av Lyse som å fare med skremselspropaganda. Er det tidspunktet som er mindre bekymringsfullt nå?
Det ble understreket både av Sintef og Lyse at man jobber intenst med risikoreduserende tiltak i forhold til utenriksterminalen. Tiltakene vil være knyttet til anlegget og ikke utenriksterminalen. Denne terminalen er som kjent nylig innviet. Men hvorfor tenkte en ikke på behovet for tiltak før terminalen var bygget? Da kunne man ha gjort bygningsmessige tiltak, trolig langt på vei uten vesentlige kostnader, og dermed redusert problemene. Informasjonen var tilgjengelig. Ansvaret for at utenriksterminalen ikke er beskyttet for ulykker ved LNG-anlegget må Lyse dele med Sola kommune. Der har man gjort et vedtak om at ulykkeseffekter ikke skal kunne oppstå utenfor sikringsfeltet, og deretter lukket øynene for all offentlig debatt og all øvrig informasjon om at dette faktisk er tilfellet. Hadde Sola kommune reagert på den offentlige debatt som startet i januar 2008, kunne det ennå vært tid til å endre fasadene på LNG-terminalen. Men Sola kommune synes å ha hatt sitt vedtak og dessuten en «vedtatt sannhet» om at LNG-anlegget ikke er farlig. Oppføringen av utenriksterminalen som nabo til et framtidig LNG-anlegg helt uten beskyttende tiltak, er kort og godt en skandale!
FOR ØVRIG SKAL IKKE denne kronikken behandle myndighetenes ansvar og roller; det er for omfattende til å ta med her. Undertegnede har på www.preventor.no publisert en omfattende rapport som omhandler blant annet dette temaet.
Sintef foreslo på informasjonsmøtet blant annet at et mulig sikkerhetstiltak ville kunne være å antenne en eventuell gasslekkasje, hvis denne beveget seg mot gassterminalen. Dette er et ekstremt tiltak. En vurderer her å antenne en eventuell gassky – noe som vil kunne medføre en eksplosjon og/eller brann på LNG-anlegget – for å unngå at også naboer eller terminalen blir utsatt for en alvorlig eksplosjon. Brannen ved LNG-anlegget vil kunne bli meget omfattende og kan i seg selv ramme naboer ved at den tiltar i omfang. Det en eventuelt i så tilfelle oppnår, er litt mer tid før katastrofen blir et faktum. Når en innrømmer at dette seriøst blir vurdert, viser det at problemet er betydelig større enn det en fortsatt vil innrømme. Hva med de ansatte på anlegget, som da vil bli eksponert ved at gassen antennes? I alt annet sikkerhetsarbeid knyttet til hydrokarbonanlegg og forebygging av storulykker, er det å unngå antenning et av de aller viktigste tiltak.
Den prosessen som foregår nå, er følgene av at alle samfunnets kontrollordninger (administrative barrierer) har feilet i denne saken, i forhold til å påtvinge naboer et urimelig risikonivå ved lokalisering av «farlig virksomhet».
Som resultat har vi fått en lokalisering av anlegget som uansett tiltak vil medføre at følgene av en eventuell storulykke i verste fall kan bli meget alvorlige.
Kommentarer