Kull, gass eller oljesand til barnebarna?

- Fra et klimasynspunkt er dette en dårlig underbygget påstand, skriver klimaforsker Helge Drange.

Klimaforsker Helge Drange

FOTO: Kim E. Andreassen, På Høyden

Slik argumenterer han:

Den økonomiske og samfunnsmessige gevinsten av de nye olje- og gassfunnene i Nordsjøen er formidable. Formidabelt er også nytt fagpersonell som må til for å videreføre Norges fossilbaserte eventyr. Syv til åtte tusen nyutdannede ingeniører blir nevnt som behovet i olje- og gassindustrien alene. Dette kommer i tillegg til et allerede betydelig underskudd av høyt utdannet fagpersonell i Norge.

Grønnvasking?

Selv om olje- og gasspengene lokker, kan en ikke se bort fra at stadig flere av den yngre garde vurderer et yrkesliv som fokuserer på fremtidens løsninger som fornybar energi og bærekraftig utvilkling, i motsetning til fortsatt forurensende fossil energi.

Kanskje er det dette, kombinert med behovet for å selge gass som en klimaløsning, frykten for tapt omdømme grunnet utenlands investeringer i oljesand og skifergass, samt pågående lete- og utvinningsiver i Nordsjøen og i nordområdene som har igangsatt noe som til forveksling ligner en grønnvaskingskampanje fra oljeindustriens side.

Visuell og vakker kampanje

Kampanjen har vært storslått i format og visuelt vakker, den har vært å finne på nettsidene og i papirutgavene til nasjonale og internasjonale aviser og tidsskrifter, reklame har blitt sendt på TV, reportasjer kan lastes ned fra nettet og en banner har dekket en bygning over ti etasjer i Berlin.

Budskapet er at norsk olje og gass er en del av løsningen, at norsk utvinning av tjæresand er miljømessig bedre enn konkurrentenes, at Arktis, dype havområder, ørkenvarme og tropiske sykloner ikke er et problem, at den største begrensningen for framtidig oljetilgang ikke finnes i bakken, men i hodene våre.

Anmeldt til Forbrukerrådet

En annonse med følgende tekst har vært på trykk i landets største aviser: ”De nye, store oljefunnene vil glede mange. Ikke minst våre barnebarn”.

Dette, sammen med nevnte TV-reklame, har fått miljøbevegelsen til å klage annonsør inn til Forbrukerombudet. Bak annonsene står Statoil med hevnisning til nettsiden goodideas.statoil.com.

Klimamessig problematisk

Det hele fremstilles lekent, lyst, optimistisk og høyteknologisk, ikledd en tidsriktig miljøprofil. Men dersom virkeligheten var tilnærmet så klimamessig uproblematisk som kampanjen vil ha det til, hadde kanskje ikke kampanjen sett dagens lys.

Ingen kan pårope seg fullgod forståelse av følgene av fortidens og nåtidens klimagassutslipp, men svært mange kan bidra med betydelig mer balanse enn hva nevnte annonsekampanje legger opp til.

Glanset bilde

Dessverre er det ikke bare oljeindustrien som framstiller et glanset bilde av situasjonen. Også på norsk minister- og departementsnivå framkommer det påstander som – i beste fall – er basert på misforståelser og mangelfull kunnskap når det gjelder konsekvensene av eksisterende og forventede klimagassutslipp på den ene siden, og politisk vedtatte klimamål på den andre siden.

Dette er beklagelig, for så vel myndigheter som (myndighetseiet) industri har et samfunnsansvar til å gi noe lunde balansert informasjon om et så eksistensielt spørsmål som menneskeskapt klimaendring er.

Status for klimautviklingen

Først noen ord om status for klimagassutslippene og politisk vedtatte klimamål.

De globale klimagassutslippene økte med én prosent per år på 1990-tallet. På 2000-tallet har økningen vært på tre prosent per år, med rekordhøye utslipp i 2010 og 2011.

I Norge har klimagassutslippene økt med 8 prosent siden 1990.

Med dagens utvikling styrer vi mot en global oppvarming på minimum 3 grader, kanskje 4 grader eller mer i år 2100.

En slik oppvarming er meget alvorlig med redusert nedbør, langvarig tørke og hetebølger i allerede tørre områder, økt nedbør med flom og skred i nedbørsrike områder, smeltende havis i Arktis, tap av de fleste breene på jorden, akselererende smelting av iskappene på Grønland og i Antarktis og en mulig havstigning på mellom en halv og én meter i 2100, for å nevne noe.

Langt mellom liv og lære

Rundt 200 nasjoner – Norge inkludert – har som mål å begrense global oppvarming til to grader i 2100 i forhold til førindustriell tid.

For å kunne nå togradersmålet må de globale klimagassutslippene reduseres både raskt og i betydelig grad.

Det er umulig å gi eksakte tall for nødvendige utslippskutt. Men for de industrialiserte landene snakker vi om 25 til 40 prosent reduksjon av utslippene i 2020 i forhold til 1990.

For land med raskt voksende økonomi er det snakk om 15 til 30 prosent for samme tidsperiode. De raskt økende klimagassutslippene står altså i klar kontrast til hva togradersmålet krever.

En del av problemet eller løsningen?

Fra norsk hold hevdes det at eksport av olje og gass er en del av klimaløsningen. Argumentet baseres på at gass gir rundt halvparten av CO-utslippene i forhold til forbrenning av kull.

 Dette er korrekt.

Men for å kunne si noe om virkningen på klima fra et kraftverk drevet av kull eller gass, må alle bidrag som påvirker klimautviklingen tas med i regnskapet.

Dette gjelder leting, utvinning og transport av energiråstoffene, og klimavirkningen av utslipp av klimagasser og -partikler med levetid fra dager til mer enn tusen år fram i tid.

Kull eller gass?

Skal norsk eksport av olje og gass bidra til redusert klimaendring, er det en absolutt forutsetning at eksporten erstatter eksisterende kullkraftverk. I tillegg er det nødvendig å kjenne til hvilken type kull som gassen erstatter og om kullkraftverket er renset for partikkelutslipp. Det siste er meget viktig, for partikkelutslippene fra kullkraft har en kjølende effekt på klima. Derfor kan overgang fra kullkraft til gasskraft føre til økt oppvarming på kort sikt.

De aller fleste av kullkraftverkene i Europa er i varierende grad renset for partikkelutslipp. Det er følgelig sannsynlig at norsk eksport av olje og gass – under forutsetning av at disse erstatter eksisterende kullkraftverk i Europa – bidrar til redusert oppvarming, om enn i mindre grad enn det som blir hevdet.

Hvor er forskningen ?

Det er både oppsiktsvekkende og foruroligende at en vitenskaplig, uavhengig analyse av den reelle klimavirkningen av gasskraft versus kullkraft ikke har blitt gjort, selv om Norge, med flere fagmiljøer i Oslo (spesielt CICERO og Universitetet i Oslo), har framragende ekspertise på feltet.

Både oljeindustrien og myndighetene bør umiddelbart på banen for å bringe klarhet i den reelle klimavirkningen av å erstatte gass med kull, og hvor mye olje og gass som kan utvinnes for å nå de politisk vedtatte klimamålene.

Kostnadene til et slikt forskningsprosjekt vil være for småtterier å regne i forhold til nevnte annonsekampanje – så penger kan ikke være årsak til at denne forskningen ikke har blitt finansiert til dags dato.

Tjæresand

Går en så til tjæresand og utvinning av gass fra skifersand – hvor norsk oljeindustri de siste årene har gjort milliardinvesteringer i Canada og USA og uttrykt betydelig interesse for tilsvarende oppkjøp i Asia, viser nye, vitenskaplige studier en klimavirkning som er sammenlignbar med eller verre enn klimavirkningen fra kullkraft.

Så om norsk naturgass kan bidra til å redusere klimavirkningen i Europa i en overgangsfase, er status for ikke-konvensjonell olje og gass noe helt annet.

Tjæresand spreger klimamålet

Med dagens kunnskap er det i praksis utenkelig å nå togradersmålet når utvinning av olje og gass fra tjæresand, skifersand eller andre ukonvensjonelle fossile kilder inkluderes i klimagassregnskapet.

På tross av dette henviser både industri og myndigheter til den årlige energirapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA) som autoritativ støtte for pågående og framtidig aktivitet.

Energibyråets rapport

I nevnte IEA-rapport vises det – så å si uten unntak – til et utslippsscenario som viderefører dagens utvikling (kalt ”current policies scenario”).

Bare unntaksvis blir vi fortalt at IEA har to andre scenarioer som involverer betydelige reduksjoner i klimagassutslippene, hvorav et scenario har togradersmålet som utgangspunkt.

Naturgass inngår som en betydelig energibærer i de tre scenarioene, men dette er absolutt ikke tilfellet for ikke-konvensjonell olje og gass.

Hva er best for barnebarna?

Kampanjen goodideas.statoil.com hevder at våre barnebarn vil glede seg over den iver selskapet legger for dagen for å hente ut stadig mer av jordens fossile reserver.

Fra et klimasynspunkt er dette en dårlig underbygget påstand. For å sitere 2011-rapporten fra IEA, som altså både industri og myndigheter støtter seg til: ”Det er få tegn til at den nødvendige, umiddelbare omleggingen av global energibruk er på gang”, ”Vi har ikke råd til fortsatt utsettelse av handlinger for å unngå klimaendringer” og ”Dersom vi ikke endrer retning snart, ender vi opp hvor vi stevner”.