Vi burde vel bare flirt litt av Lysbakken og Halvorsen og de når de skryter av 148 milliarder oljepenger i årets statsbudsjett. Men, det finnes ikke morsomt. Ikke litt engang. Det er bare trist når noen forstår så lite om hvor pengene kommer fra og hva som skal til for at de fortsatt skal renne på.
Fordi, samtidig som oljepenger brukes over en lav sko barberes investeringene i forskning. Krav om nytt areal ignoreres og det som finnes av nye reserver er pytter, mens gigantoljefeltene er i ferd med å tømmes.
Produserer 95 prosent vann
Det en gang verdens største oljefelt til havs – Statfjord – produserer nå 95 prosent vann og StatoilHydro gjør mirakler for å få ut de få dråpene med olje som er igjen der nede.
Troll og Ormen Lange forsyner Europa med gass til effektive gasskraftverk og bidrar til redusert bruk av forurensende brunkull, men heller ikke det er Sareptas krukker, dessverre for både Lysbakken og de og alle oss andre.
Uten økt satsing på nytt leteareal og ny teknologi for økt utnyttelse av eksisterende reserver falmer Norges posisjon som oljenasjon betydelig og når oljekrybben er tom – hva skal da de rødgrønnes esler bite i?
Dopes ned med oljepenger
Offentlig sektor dopes nå ned med med oljepenger i takt som er helt uten bærekraftighet i et petroleumsfritt perspektiv. Hvis man ikke samtidig tar beslutningen om legge til rette for en videreføring av inntektene og arbeidsplassene disse gudegitte ressursene bidrar til.
Verden vil være avhengig av fossilt brennstoff antagelig i 50 år til. Etter det kan det være det samme. I mellomtiden har ikke vi også et ansvar for å forvalte disse ressursene, sørge for at verden rundt oss får tilgang på olje og gass produsert med verdens beste og tryggeste teknologi innenfor verdens strengeste regelverk?
Det er store forventninger til Lofoten, Tromsøflaket og tilhørende områder - og med rette. Samtidig er det åpenbart for alle at man ikke kan – slik man heller ikke har i Nordsjøen, på Haltenbanken eller i Barentshavet – ta lett på konsekvensene av utslipp eller andre aktiviteter som kan skade livet i havet eller kysten noen mil lenger inne.
Hva skal til for å åpne Lofoten?
Det reises mange bekymringer og mer eller mindre godt begrunnede unnskyldninger for å holde oljebransjen unna, men hva er egentlig de viktigste og reelle risiki som gjelder?
Her er utfordringen fra oljeindustrien: Fortell oss hva som skal til for at Lofoten kan åpnes for oljeleting og produksjon. Eller enda bedre, la oss sitte ned rundt bordet og være med å definere de kravene.
Kanskje blir man til og med positivt overrasket over hvilken teknologi som allerede finnes og kanskje vil det dukke opp ting man ikke hadde tenkt på – som må adresseres før vi kommer i gang. Kanskje, og ikke usannsynlig, er det andre næringer som også må kikkes i kortene uavhengig om vi leter etter olje eller ikke.
Både norske og utenlandske serviceselskap står klar til å kaste seg over utfordringene og utvikle teknologien som skal til for å gjøre oljeleting og produksjon trygt i Lofoten og andre sårbare offshorestrøk, men først må vi altså bli enige om hva de er og hva som skal til.
Lang tid fra funn til produksjon
Selv om de første seismiske undersøkelsene i Lofoten er klar i morgen er det i beste fall 15 år til første oljen og gassen vil strømme. Det gir oss god tid til å utvikle produksjonsteknologi, men det gir oss dårlig tid når vi skal erstatte olje- og gassreserver, inntekter og arbeidsplasser på sterk nedtur.
Kan vi være enige om at oljepenger kommer fra oljeproduksjon og at øvrige skatteinntekter i en betydelig grad også kommer fra oljerelatert virksomhet? Kan vi være enige om at det er en viktig del av den norske velferdsmodellen og at hvis vi vil videreføre den så må vi fortsatt lete etter og produsere olje og gass – ihvertfall i et 50-års perspektiv?
Oljepengene kan finansiere livet etter oljealderen
La oss da bli enige om hva som skal til for at vi kan lete og produsere trygt og effektivt, legg til rette for utvikling av teknologi som behøves og la oss komme i gang. Industrien er klar for å ta utfordringene og har vist at den kan møte ekstreme tekniske utfordringer med konstruktive løsninger.
Det er mye lettere og kjekkere å krangle om hvordan oljepengene skal fordeles når de finnes og fortsetter å komme. Kanskje kan vi til og med bruke de til å finansiere teknologien som skal gi oss et godt liv også etter oljen eller gjøre at vi kan utvinne olje enda mer sikkert og effektivt?
Les flere kommentarer av Svein Olav Simonsen under:
Kommentarer