Måltall frikoblet fra politisk handling

Fylkestinget i Rogaland vil øke den fornybare energiproduksjonen i fylket med 4 TWh innen 2020. Dette måltallet fra fylkeskommunens klimaplan er basert på en gjennomgang av potensialet.

Det var sikkert fylkespolitikere som vurderte om de ikke burde være enda mer klimavennlige og heve ambisjonsnivået ytterligere. De gjorde lurt i å la det bli med tanken.

Potensialet er definitivt til stede, men spørsmålet er om forholdene vil bli lagt til rette for det kan tas i bruk.

Det er en fare for at vi nok en gang opplever at vi får måltall som lever sitt eget liv frikoblet fra politikken for øvrig.

2020 er øyeblikk

I lang tid har gode vann- og vindprosjekt blitt stående på vent grunnet lang saksbehandlingstid. Nå står prosjekt med innvilget konsesjon på vent til vi får avklaring rundt de grønne sertifikatene. Når både konsesjon og sertifikater er på plass, kan vi oppleve at prosjekt blir stående på vent fordi det ikke er tilstrekkelig kabelforbindelse med utlandet.

Dersom vi skal nå våre mål for økt fornybar energiproduksjon og kutt i klimagassutslippene trengs en helhetlig politikk og samhandling. Rammene burde vært på plass allerede. Mange av målene er relatert til 2020. Det er ikke så lenge til som noen synes å legge til grunn.

Det er nok av måltall vedtatt tidlig på 1990-tallet som varslet kutt i klimagassutslippene. Resultatet har blitt økte utslipp. Også når det gjelder energiproduksjon er det kø av eksempler hvor måltall og resultat ikke henger sammen. Et av de siste eksemplene er måltallet for vindkraftproduksjonen.

Tilliten svekket

Situasjonen gir grunn til bekymring. Mest alvorlig er det at klimakuttene uteblir til tross for vi vet hva som må til for å nå målene.

For energibransjen gir uklarhet rundt rammevilkårene og kabelkapasiteten med utlandet en usikkerhet som parkerer gode prosjekt. Og når det til stadighet er manglende samsvar mellom målene og det som faktisk skjer, mister mange tilliten både til politikerne og bransjen.

En slik sviktende tillit er alvorlig. Det fører lett til at den enkeltes motivasjonen for å bidra i klimadugnaden svekkes. Nå haster det med å få på gjenreist tilliten. En god begynnelse vil være en rask avklaring rundt spørsmålet om utvidet kabelkapasitet.

Bedre tilgang til det europeiske markedet vil være helt avgjørende for å få den økningen i forbybar energiproduksjon som er bestilt gjennom lokale, regionale og nasjonale planer.

Framdrift viktigere enn eierskap

I denne situasjonen er det ikke spesielt oppløftende at olje- og energiministeren på ideologisk grunnlag slår fast at utenlandskablene skal eies av Statnett. Hvem som eier er åpenbart viktigere enn rask framdrift. Rask framdrift burde vært viktigere enn hvem som eier kabelen.

Det haster med å vise at de målene vi setter oss i energi -og klimapolitikk er alvorlig ment. Det vil være en stor forsømmelse om Norge ikke utnytter sitt fantastiske naturgitte utgangspunkt.

Vi bør leverere våre klimabidrag i den europeiske konteksten vår energipolitikk må være en naturlig del av.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Relaterte bilder

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi