Med grønnfarge fra hav og skog

For selv om vannkraftlandet i nord har Europas høyeste andel fornybar energi – nærmere 60 prosent – må store mengder ny grønn energi stables på beina innen 2020. Da skal EUs mål, slik de er formulert i fornybardirektivet, være i boks.

Ut fra dagens situasjon betyr direktivet at Norge må øke fornybarandelen i energiproduksjonen til 75 prosent. Det tilsvarer en økning på hele 30 TWh. Og det er ikke lite, omtrent som strømforbruket i 1,5 million husstander, eller rundt 60 Sauda/Alta-utbygginger. Eller nærmere 3500 vindmøller à la dem som har fått konsesjon på Høg-Jæren.

Siden det er vanskelig å kutte i den fossilbaserte energibruken, må den grønne energiproduksjonen økes dramatisk. Det kommer ikke til å skje i form av vindmøller på land. Beviset for den påstanden er at verken de foregående eller dagens regjering klarer å nå det omforente nasjonale målet om 3 TWh vindkraft i drift innen 2010. Da blir det neppe så mye mer i det påfølgende tiåret heller.

To muligheter

Siden sol, bølger, tidevann, havstrøms- og saltgradientenergi ennå ikke monner, sitter vannkraft- og oljelandet Norge igjen med to muligheter for å øke fornybarproduksjonen i tråd med EUs krav.

Offshore vind kan komme til å bidra vesentlig i 2020, men da må olje- og energiminister Terje Riis-Johansen få fingen ut. Så langt er verken et offshore strømnett, konsesjonsvilkår eller andre rammebetingelser kommet lenger enn til tenkestadiet. Derfor sviver det neppe noen kommersielle vindmøller på norsk sokkel før etter 2105.

Mens det er høyt opp, langt fram og mange ubesvarte spørsmål knyttet til norsk vindkraft fra havet, står skogene klare til å yte sitt. Det som særpreger det norske bioenergipotensialet er at råvarene øker for hvert år mens bransjeaktørene, eiendomsforholdene og teknologien allerede er på plass.

Det eneste som mangler for en storstilt utbygging av ny fornybar energi fra skogene, er brukerne. Og de venter bare på at politikerne skal gjøre det lønnsomt for dem å ta biovarmen i bruk.

Ingen spesielle forpliktelser

I klimaforliket forpliktet partene seg til å ha 16 TWh vannbåren varme opp å gå i 2020. Når avfallsforbrenning har tatt sitt, gir dette fortsatt store muligheter for flisfolket.

Men nå må de konstatere at den overordnede energimeldingen Åslaug Haga varslet, er lagt på is av Terje Riis-Johansen. Dermed kan både Enova og NVE fortsette sitt arbeid uten noen spesielle forpliktelser for å få flisfyring inn i energi- og klimaregnskapet.

Til tross for at hver ny TWh fra skogbruket skaper om lag 400 nye varige arbeidsplasser, ifølge Regjeringens Bioenergistrategi.

Der svenskene og danskene svekker fossil energis konkurranseevne ved avgifter og finnene gir direkte flistilskudd, gjør den norske regjeringen i praksis nesten ingenting. Eller så er det som skjer helt bak mål. Som for eksempel når Ryfylke Bioenergi har fått støtte til å etablere et flisanlegg i Hjelmeland. Men så langt ikke har fått kunder til mer enn to prosent av kapasiteten.

Gruer seg for kravene

Dermed er situasjonen slik i energilandet Norge når EU vedtar fornybardirektivet: Både vindkraft- og flisfolket ligger forventningsfulle i startgropene og venter på klarsignal fra olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.

Men statsråden gruer seg for de nye energikravene. Fordi han og den rødgrønne regjeringen ikke aner hvorledes de skal innfri dem.