Miljø og arbeidsplasser hånd i hånd

Klimatoppmøtet på Bali går mot slutten, og dette møtet må markere starten på nye konstruktive bidrag for å løse klimautfordringen.

Den er global, og den må løses internasjonalt. Men Norge kan gi viktige bidrag.

Noen har en forestilling om at det er en motsetning mellom miljø og arbeidsplasser. Det er en motsetning jeg ikke aksepterer. Vi kan bare trygge arbeidsplassene ved å berge miljøet. Og tiltak for å sikre en miljøriktig framtid vil skape arbeidsplasser.

Norge er verdensledende innen kraftforedlende industri, der aluminium og ferrolegeringer dominerer. Noen har beskrevet den som en solnedgangsindustri som helst burde fases ut.

Industri med ren kraft

Nå er bildet snudd. Industrien har økt produksjon og bearbeidningsverdi på basis av de gode vilkårene den har hatt gjennom stabile priser på og leveranser av kraft. Den har kuttet utslippene med 50 prosent gjennom betydelige nyinvesteringer og frivillige kuttavtaler med myndighetene.

Det er denne industrikompetansen som også har ført til utviklingen av et nytt industrieventyr – silisium til solenergi (REC). Nye arbeidsplasser basert på avansert miljøteknologi.

Det handler ikke bare om arbeidsplasser, men også om miljø. Norsk industriproduksjon skjer med verdens reneste energi; vannkraft.

Ingen sovepute

Det er bedre for vårt felles miljø at produksjonen foregår for eksempel på Karmøy i Norge, enn at den flyttes til land som har mindre strenge miljøkrav enn oss. Derfor er det god miljø- og klimapolitikk at regjeringen legger til rette for et framtidig kraftregime som sikrer investeringer i Norge.

Men miljøstatusen i norske bedrifter skal ikke være noen sovepute. Vi skal hele tiden forbedre oss og være i front internasjonalt. Kunnskapen skal vi dele med andre land.

Noe av det mest konstruktive Norge som nasjon kan bidra med, er å trykke på for å få med USA, Kina og India på en ny klimaavtale. Den må være mye mer ambisiøs på kutt og global deltakelse enn den nåværende. Den må være bredere og omfatte også internasjonal flytrafikk og skipsfart.

LO ber oljeselskaper bidra

LO har sendt brev til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Vi oppfordrer Solheim til å gi en utfordring til de store olje- og gassprodusentene: Både land og selskaper med høye inntekter fra slik produksjon må bidra til en betydelig styrking av FN-organisasjoner som arbeider for utvikling av fornybar energi og global spredning av miljøteknologi.

Vi ønsker at Norge skal være et foregangsland innen utvikling av miljøteknologi, og vi forventer at regjeringen årlig bevilger betydelig mer enn de 200 millioner kroner som Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Statens forurensningstilsyn har vurdert som et minimum for en seriøs satsing på dette området.

En promille av ett års inntekter fra olje- og gassvirksomhet gir til sammenligning 350 millioner kroner.

Bra at norsk oljeindustri er med

Det er viktig at Norge bruker sin teknologi og kunnskap over hele kloden. For eksempel kan norsk oljeteknologi bidra til å redusere utslippene fra den internasjonale olje- og gassproduksjonen betydelig.

Hvordan kan jeg påstå det? Jo, norsk petroleumssektor har utslipp på to tredjedeler av global gjennomsnittlig standard per kubikkmeter utvunnet olje og gass.

Derfor er det bra for miljøet at norsk oljeindustri er med internasjonalt, slik som StatoilHydro på Sjtokman.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Relaterte bilder

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi