Moskva, Milano og Måsøy

Utbyggingen av Goliat-feltet står for tur, også her med Hammerfest som vertskommune. Nå for Enis driftsorganisasjon og for verkstedindustri, engineeringselskap, basefunksjoner med videre.

Når Goliat-installasjonen er ferdigstilt er en svært viktig milepæl passert; man har på plass en infrastruktur for både gass og olje i Barentshavet.

Dette muliggjør en videre utvikling av havområdet hvor det nå vil være mulig å utnytte også mindre funn.

Krevende utbygginger

I det store bildet, hvor Sjtokman og andre store og rike ressurser finnes på russisk side av Barentshavet, vil utbygginger komme. Uvisst når, men de kommer. Når Shtokman Development AG og Gazprom tar sine beslutninger i Moskva vil dette ha stor betydning for utviklingen i Barentshavet og for utviklingen i nord generelt.

Utviklingen vil forhåpentligvis være basert på et felles russisk og vestlig ønske og behov for næringsmessig samarbeid.

Utbyggingene vil være svært krevende både økonomisk, teknisk og ikke minst markedsmessig og krever et internasjonalt samarbeid.

I det geopolitiske sentrum i nord er forventningene til næringsmessige ringvirkninger store, også i noen av de små kystkommunene i Finnmark.

Ønsker lokal Goliat-aktivitet

I Stortingets vedtak fra juni i år om utbygging av Goliat-feltet pålegges operatøren Eni å gjennomføre tiltak for å styrke oljevernberedskapen i berørte kommuner som Måsøy, Hasvik og Nordkapp.

Disse kommunene ligger mellom sju og 15 mil fra Goliat-feltet, og kravene om en godt utbygget oljevernberedskap er selvsagt rimelige. Disse kravene målbæres sterkt og tydelig av de tre ordførerne i kommunene og er et uttrykk for et reelt ønske og krav om oljevernberedskap av topp klasse.

Det de ikke uttrykker like klart, men mener like sterkt, er at de ønsker næringsvirksomhet som følge av Goliat-utbyggingen. Det er legitimt. Er så disse forventningene for store? Kanskje det – spesielt sett på bakgrunn av et svakt næringsliv hvor spesielle leverandørbedrifter til petroleumsindustrien er svært få.

Og deres markedsmessige muligheter økes ikke akkurat av oljeselskapenes landsdekkende avtaler, som i praksis effektivt stenger ute mange regionale og lokale bedrifter.

Lokal oppblomstring

Samtidig ser man imidlertid en oppblomstring av lokalt og regionalt næringsliv der hvor oljeselskapene etablerer seg. Hammerfest er et meget godt eksempel i så måte og er i ferd med å befeste seg som det sentrale sentrum for oljevirksomheten i Barentshavet.

Dette skaper også muligheter for de mindre kommunene rundt Hammerfest dersom en bygger ut kommunikasjoner som muliggjør dagpendling til de attraktive arbeidsplassene i byen.

Goliat-utbyggingen, som i stor utstrekning styres fra Milano, følges med argusøyne både av motstandere og tilhengere av petroleumsvirksomheten i nord. Italienske Eni sitter i en nøkkelrolle i forhold til den videre petroleumsutvikling utenfor Nord-Norge.

En ting er sikkert; lykkes man ikke med å skape ringvirkninger som følge av Goliat og Snøhvit, kan man glemme petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten-Vesterålen. Det har Norges viktigste næring ikke råd til. Men både oljeselskap, næringsliv og politikere fra de største partiene er på god vei til å lykkes med sin oppgave.

Tiden inne for det nordlige Barentshav

Snøhvit og Goliat er foreløpig de viktigste byggesteinene. Men skal petroleums- og industriutviklingen i nord bli mer enn enkeltprosjekter, må visjoner og strategisk handlekraft til.

Tiden bør nå være inne til å starte utforsking av det nordlige Barentshav.

Les flere av Arvid Jensens kommentarer under: