Hvor skjer verdiskapingen i Norge? Det har vært sommerens debattema i et av verdens rikeste land. Debatten har etterlatt et inntrykk av at det ligger mer verdiskaping i å servere et glass champagne på Theatercaféen i Oslo, enn å smelte et tonn aluminium på Karmøy, at skattebetalerne bor i Oslo og Akershus og snylterne i de tre nordligste fylkene. Et slikt virkelighetsbilde er ikke bare feil, men også ødeleggende for den fellesskapsfølelsen et land med stridbare naturkrefter, store geografiske avstander, krevende kommunikasjonsforhold og mindre enn fem millioner innbyggere trenger.
NRK er et nasjonalt samlingsmerke, et ikon, en gammel statsbærende, og i enkeltes øyne gudgitt institusjon, finansiert med lisenspenger, som er samlet inn fra det ganske land. Institusjonen kaller seg allmennkringkaster.
Det er ikke bare kort vei å rykke ut fra Marienlyst til et hageselskap i Oslo, men det er også bekvemt. Det faller vanskeligere å avse kamera og mikrofoner til et globalt arrangement i Stavanger, der 47 000 besøkende og over 1 200 utstillere fra nærmere 100 land kom sammen for å diskutere det som også bringer NRK på luften; energi. Bortsett fra å fortelle om skuespilleren Kevin Costner, som kom til Stavanger for å ta avstand fra det ingen av oss liker; strender som er tilgriset av olje.
Forlaget Aschehoug fikk fire minutter av Dagsrevyens sendetid. ONS fikk, med unntak av den amerikanske skuespilleren, null.
Jeg ble invitert til studio på Ullandhaug, der jeg ble intervjuet i lokalsendingen av den begavede journalisten Toril Våland, om hva ONS betyr for nordmenn og utlendinger. Hvorfor kommer det så mange til Stavanger en slik uke? Jo, fordi ONS er et av de viktigste globale møtesteder for oljeindustrien. Gjennom ONS ser Norge verden og verden ser Norge. Det finnes kanskje ikke et viktigste internasjonalt arrangement vi har i Norge. NRKs pensjonerte oljemedarbeider Harald Bøe var der samtidig. Fra et nabostudio ble han intervjuet i Dagsnytt Atten. Det er godt å ha pensjonister å gripe til når budsjettene ikke lenger tillater NRK-kontoret i landets oljehovedstad å ha en spesialmedarbeider som har ansvaret for å rapportere om vår viktigste inntektskilde.
Vi var en del journalister som snakket om dette i løpet av ONS-uken. Min gamle skolekamerat fra Bergen, Torgeir Foss, rapporterte nærmest som en foss fra ONS i Nyhetskanalen på TV2. Han hadde endog fått forsterkninger fra politisk avdeling i Oslo. Vi ristet en smule oppgitt på hodet over NRKs prioritering, og konstaterte at vi egentlig står overfor et mer dyptgripende samfunnsproblem; hvem bestemmer hva som skal være nasjonal dagsorden og felles virkelighetsbilde?
Vi snakker ikke om monstermastene i Hardanger, og om statsminister Jens Stoltenbergs dype fall på meningsmålingene. Vi snakker om den strøm av inntekter som satte Stoltenberg i stand til å føre verdens mest effektive motkonjunkturpolitikk da finanskrisen rammet. Vi snakker om de som hadde satt pengene inn på konto da finansminister Kristin Halvorsen dro gullkortet og gjorde konsernsjef Rune Bjerke i DnBNor og andre finansledere til finanskrisens vinnere. Vi snakker om de som skapte verdiene. De var på ON.
Vi snakker om Frederic Hauge og Bellonatoppene, som kom i sine lave batteriladede sportsbiler og spiste høye biffer på ONS, og utfordret oljeindustriens autoriteter, og sto på stands for den nye bærekraftige energien. Vi snakker om alle de som kom fra alle verdens hjørner for å se på det norske mirakel; menneskene, lovverket og teknologien som omskapte den norske petroleumsformuen til en av verdens største finansformuer.
Vi snakker om ONS 2010, som ved googling, frembringer 61,7 millioner treff og om Aschehougs hagefest, som gir 14 400 treff. Vi støtter vi oss til Språkrådets avgående leder Sylfest Lomheim, som i radio søndag morgen, sa at vi har fått et nytt verb i Norge, som heter «å google».
Vi snakker om kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas, som i ONS-uken, aldri kom lenger enn til hagefesten, som aldri fikk av seg lesebrillene, og som glemte fjernsynet mot vest og verdiskapningen.
Vi snakker om en introvert hovedstad, som bruker NRK som lokalsender med tilhørende utenrikstjeneste, og som åpenbart mener at hele folket får valuta for pengene når det lisensfinansierte budsjett brukes for å dekke en hagefest for kultureliten og 50-årsdagen for landets utenriksminister og ikke ON.
Vi leser også i vest og i nord, bøkene til de som var på hagefest, og også vi gratulerer en statsråd som reiser ut i verden rett fra fødselsdagsselskapet, til Kina for å diskutere nordområdene med det kinesiske lederskapet.
Men hvor ble det av nyheten om at ONS inviterer til møte om de arktiske energiutfordringene? Den kom aldri i Dagsrevyen.
Vi er ikke forskrekket eller forbitret. Vi er opptatt av å skape verdier. Innimellom leser vi statistikk som forteller at folk i Oslo skaper de største verdier og betaler mest skatt; fratrukket skatteinntektene fra produksjon av petroleum.
Dette kommer vi til å fortsette med. Vi kommer fortsatt til å fly til Oslo for å orientere Olje- og energidepartementet og andre departementer om de planer vi har på Norges gullkyst. Vi kommer heller ikke til å slutte å sende de enorme overskudd til finansministeren. Men vi kommer heller ikke til å slutte å si at ferjefri forbindelse mellom landets oljehovedstad og landets nest største by ikke bare kommer til å skape bedre betingelser for dem som bor der, men også bedre betingelser for nasjonal verdiskaping. Vi må forstå at ting henger sammen i vårt langstrakte land, og speile det i nyhetsbildet, ikke bare negativt, men også positivt.
Vi kommer ikke til å slutte å se fjernsyn og å betale lisens. Vi kommer fortsatt til å tro på mangfold, i energiproduksjon som i massekommunikasjon.
Bak buskene i Aschehougs hage finnes det en stor verden. Der er vi, og vi har mange gode historier å fortelle.
Vi snakker om kvalitet i journalistikk og verdiskaping, og om at mangfold dreier seg om å bære flere briller, for nærsyn og fjernsyn.
Kommentarer