Men vi bygde ikke aluminiumsfabrikkene først, og ventet på kraftleveranser. Tvert i mot. Tilgangen på kraft åpnet opp for etablering av industri.
Et godt eksempel på dette er Lyse Energis arbeid med gassdistribusjon. I 2004 ble det 50 kilometer lange gassrøret fra Kårstø til Risavika åpnet, og i dag er det bygget nær 400 kilometer med distribusjonsnett i regionen.
Da styret i Lyse Energi godkjente planene om gassrøret fra Kårstø håpet de på et forbruk av naturgass i dekningsområdet i Sør-Rogaland på rundt 350 GWh etter 10 år. Allerede ved utgangen av 2006 leverte Lyse Gass totalt 446 GWh energi.
På samme måte tenker jeg om etableringen av gassrøret fra Kårstø til Grenland og videre til Vest-Sverige – prosjektet som nå har fått navnet Skanled.
Norge er et av verdens rikeste land målt i naturgass. Men det aller meste av all naturgassen – 99 prosent – sender vi ut av landet. Først og fremst til Europa, hvor den brukes til energi og som råstoff til europeisk industri.
Naturgass til industri
LO har i mange år arbeidet for at mer av vår egen naturgass må brukes til energiformål og til industriutvikling her hjemme.
I mange år har vi også arbeidet for å få lagt et gassrør fra Kårstø til Grenland. Det er vår klare oppfatning at infrastruktur for distribusjon av naturgass må ses på linje med annen infrastruktur i samfunnet, som veier, kraftforsyning, telenett, jernbane og så videre.
God infrastruktur for naturgass vil sikre næringsutvikling og arbeidsplasser i både etablert og i ny og framtidsrettet industri
Det lå politiske beslutninger bak byggingen av de petrokjemiske anleggene i Grenland midt på 70-tallet. Anleggene, samt områdets øvrige prosessindustri, representerer milliardverdier i grunnlagsinvesteringer.
Nye muligheter
Det ble utviklet en unik industrikompetanse i Norge. En gassrørledning til Sør-Østlandet med landfall blant annet i Grenland, vil sikre råstofftilgang og nye utviklingsmuligheter - slik at denne eksportindustrien fortsatt vil kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen.
Prosessindustri og plastindustri er spredt over hele landet. Industriell bruk av naturgass i disse industriene gir derfor mange muligheter for regional verdiskapning og sysselsetting
Forskningsprogrammet GASSMAKS, som den rødgrønne regjeringen har etablert, fokuserer på økt verdiskaping fra naturgass gjennom industriell foredling, og det skal bidra til at Norge blir verdensledende innen miljøvennlig bruk av gass.
Et viktig delmål for GASSMAKS er å oppnå forbedringer i dagens foredlingsprosesser. Ambisjonen er å bidra til en verdiøkning på 10 – 14 milliarder kroner per år for hele naturgasskjeden.
Forskningsprogrammet er en konkret illustrasjon på at forskning og utvikling – FoU - har et verdiskapingspotensial og stor betydning for framtidig industriutvikling. Slik teknologi vil være svært konkurransedyktig og kan være utløsende for videre utbygging av anlegg for industriell gassforedling i Norge.
Kan ikke vente
Det som i utgangspunktet var ment som et gassrør til Grenland, har senere blitt utvidet til å inkludere landingspunkter i Vest-Sverige.
I første omgang skal transportsystemet forsyne petrokjemi-, industri- og energikunder i Grenland og i Vest-Sverige, men det er også lagt opp til grenrør til Lista og inn til Oslofjorden for framtidig behov i disse regionene.
God og ny infrastruktur skaper utvikling, men i mange sammenhenger overlater vi til markedet å etablere infrastruktur. Jeg oppfatter dette som en defensiv utviklingsstrategi.
Som nevnt bygde vi ikke aluminiumsfabrikkene først og ventet på at markedskreftene skulle etablerte kraftleveranser. Vi kan derfor heller ikke vente på at alle brukerne og kjøperne er på plass før vi realiserer dette prosjektet.
Når gassrøret blir bygd – og gassen er tilgjengelig – vil det skape nye initiativ og nye utviklingsmuligheter. Derfor vil alltid det offentlige ha en oppgave i å gå foran markedet – som tilrettelegger og garantist for etablering av infrastruktur – også når det gjelder transport av gass.
Kommentarer