-
Det Panama-registrerte bulkskipet «Full City» gikk på grunn ved Såstein utenfor Langesund i Telemark natt til 31. juli.
FOTO: Kystverket
Nyanser i grønt
Skal vi sende miljøsvina til Bjørnøya denne gang?
AV:
svein
olav
simonsen
kommentar
- Såkorn, spirer og bøllefrø
- Utdanner 300.000 ingeniører i året
- «Ta tilbake miljø- og klimasaken»
- Kos med misnøye-fylket
- Babels fylke
- Hva kommer først – høna eller gullegget?
- Om høvdinger og indianere i bananrepublikken
- Bæres det havre til dødfødte hester?
- Sin egens beste fiende
- Svein Olav Simonsen
- Dags for aktiv næringspolitikk
- Vann og industribygging– hånd i hånd atter en gang?
- Fjortis-økonomien
- Månelandinger og mageplask
- De lange ekstra milene
- La oss komme i gang i Lofoten!
Umodenhet og polarisering i innvandringsdebatten gjorde at titusenvis av asylsøkere mistet 25 år med effektiv integrering i det norske samfunnet. Vi tåler ikke å miste så mange år i klima- og miljøspørsmålet.
I 25 år var man enten rasist eller dum om man snakket henholdsvis for eller mot innvandring. For det var det det handlet om; bokstavelig talt svart eller hvitt. Enten ville man fylle opp landet med svarte som tok jobbene fra oss eller så skulle de til Bjørnøya og lære vett.
Det er ikke lenge siden respekterte og dyktige politikere som Erna Solberg og Bjarne Håkon Hansen endelig tok bladet fra munnen og kunne si at de som har rett på beskyttelse skal få det må vi få bort alle de andre og, skal en innvandrer ha et godt liv i Norge må han eller hun lære seg skikkelig norsk.
De åpnet døren for en nyansert og objektiv debatt om innvandrernes kår i Norge og hvordan de best hjelpes – til å hjelpe seg selv som endelig er på skinner og begynner å bære frukter.
Klimapolarisering
I klimadebatten ser vi dessverre mye av den samme polariseringen som vi i mange år hadde i innvandringsdebatten. De som roper ulv idiotforklares mens miljøsvinkortet spilles for alt det er verd i nærsagt en hver politisk sammenheng, enten det gjelder samferdsel, næringsutvikling, forskning, innovasjon eller utdanning. Alle andre stikker hodet i sanden for å unngå å settes i en av de to båsene.
Man skal være bra sløv om man nå ikke har fått med seg at utslipp fra menneskelig aktivitet påvirker klimaet på jorden. Og, selv om man skulle være litt i stuss om betydningen av dette så må selv den minste sjanse for at vi kan ødelegge for fremtidige generasjoners liv og virke med å ture frem som vi gjør, må den risikoen tas så alvorlig at vi tar grep og utfordrer forbruksmønsteret vårt.
Men i stedet for å lede til en konstruktiv dialog om hvordan vi best griper dette an legges klima og miljø som et vått teppe over alle situasjoner der man ikke har saklige argumenter. Klimaspørsmålet blir også brukt kynisk i det klassiske politiske spillet: Ethvert privat initiativ blir per definisjon klima-uvennlig og det argumenteres med at bare statlig eierskap kan ivareta miljøet på en god måte.
Man tvinges til uvirksomhet og forsvar i stedet for felles kamp for å gjøre verden til et bedre sted.
Havariet «Full City»
Det er forferdelig trist at en kinesisk rustholk med inkompetent mannskap havarerer på Telemarkskysten på vei for å hente gjødsel. Når den episoden brukes som argument mot oljeboring i nord blir det så dustete at det virker mot sin hensikt. Selv om det muligens er gjort i beste mening gjør de som argumenterer slik mer langsiktig skade på miljøet enn de uansvarlige rederhaiene bak «Full City». Fordi, det henger ikke sammen og det blir for dumt og for søkt.
På samme måte mister man respekten for politikere som synes det forkastelig å bygge tunneler på vestlandet samtidig som de samme politikerne bevilger 54 milliarder bomfrie penger til vei-prosjekter i Oslo-området uten at det samtidig settes inn i et miljømessig perspektiv.
Miljøargumentene og regnestykkene burde ligge til grunn for alt vi gjør – ikke bare de gangene det gagner et politisk spill.
Når miljøargumentene brukes vikarierende og alle som kaster seg i debatten er enten miljøsvin eller idioter så er det bare en taper: Kampen for å snu miljøødeleggelsene.
Miljøvennlige kjemikalier
Heldigvis finnes gode eksempler også på at man har invitert til konstruktiv dialog og funnet gode løsninger. Skipsfarten betaler NOx-avgift til et fond som gir støtte til ombygging av båter for å gi mindre utslipp av NOx.
I oljeindustrien har det blitt et rotterace om å utvikle de mest miljøvennlige kjemikaliene fordi oljeselskapene ikke bare tar dem i bruk umiddelbart; de aksepterer også å betale mer penger for de. Det er gullbutikk å investere i utvikling av miljøteknologi.
Forbudet mot freongass i klimaanlegg og kjøleskap ble varslet så lang tid i forveien at alle produsenter og forbrukere gladelig oppgraderte til miljøvennlige alternativ lenge før fristen.
Retorisk tull og skjellsord
Jeg er av dem som tror at investering i samferdsel faktisk kan være miljøvennlig - at produksjon av olje og gass i trygge Norge er bra for verden. Jeg tror at utvikling og nyskaping vil ha bedre klimaeffekt enn å rygge tilbake til steinalderen.
Jeg gråter når ulv slaktes ned fra helikopter på flatbygdene på østlandet og bekymrer meg for at polisen smelter. Jeg skulle gjerne hatt en hybridbil men venter til det kommer et utvalg av gode, komfortable og store stasjonsvogner.
Mest av alt har jeg lyst til å delta i debatten om hvordan man bevarer miljøet men det er jo suicidalt i dagens polariserte miljøverdensbilde. Akkurat nå gjør ingen mer skade på miljøet enn de som torpederer den offentlige debatten med retorisk tull og skjellsord.
Bort med det politiske teater
Det beste som skjedde for norske innvandrere var at det ble legitimt å debattere objektivt integrering.
Det beste virkemiddelet for å øke forståelsen og innsatsen for klima og miljø ville være om det ble legitimt å diskutere veien og virkemidlene – uten å bli kalt henholdsvis idiot eller miljøsvin.
Kampen for å redde denne kloden er for viktig til å overlate det til de som bare lager politisk teater av det. Erna og Bjarne Håkon, vi trenger kanskje dere til å ta ansvar nok en gang.
De andre kan sendes til Bjørnøya, sammen med eierne av «Full City».
Les flere av Svein Olav Simonsens kommentarer under:
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Relaterte bilder
FOTO: Jan Tore Glenjen
Olje og gass
-
Britene støtter Olje-Ola
Den britiske energiministeren Charles Hendry støtter energiminister Ola Borten Moe i kampen mot EUs forslag om en felles lov for sikkerhet offshore.
-
Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Oljeservice
-
Statoil gir borekontrakter verdt 30 milliarder
På Statoils arbeidsliste står boring av brønner, plugging av gamle brønner, brønnoverhaling og vedlikehold på 18 plattformer. De som får jobben er KCA Deutag, Odfjell Drilling og Archer.
-
Meir opphogging i Vats
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer