-
FOTO: Camilla Bjørheim
Oljelobbyens absurditeter
Oljelobbyen jobber målrettet for å framstille norsk olje og gass som renere enn annen. Dette er i beste fall en halvsannhet.
AV:
ola
skaalvik
elvevold
kommentar
Under overskriften «Lofot-oljen vil gi renere miljø» fortsetter Ørjan Robertsen og LoVe Petro å insistere på at norsk olje og gass er det som skal til, både for å redde verdens klima og for å bedre oljevernberedskapen utenfor Nordlandskysten.
Innlegget føyer seg inn i et mønster hvor oljelobbyen forsøker å leke miljøvernere, med argumentasjon som er like absurd som den er uærlig.
Robertsen mener vi ved å fase ut norsk olje og gass, angivelig den reneste i verden, åpner for nye kullkraftverk og kjernekraftverk andre steder i verden.
Forbruket er problemet
Oljelobbyen jobber målrettet for å framstille norsk olje og gass som renere enn annen. Dette er i beste fall en halvsannhet.
Det er sant at norsk petroleum produseres med lavere utslipp per enhet enn mange andre land.
Det henger blant annet sammen med at norske myndigheter har stilt krav til oljeindustrien, mot sterke protester fra næringen selv. Det oljelobbyen ikke sier noe om, er at utslippene fra produksjonen av petroleum utgjør en forsvinnende liten del av de totale utslippene fra olje og gass.
Det er forbruket av petroleum som er problemet.
Forbruk gir utslipp
Over 90 prosent av utslippene fra norsk olje og gass kommer fra forbruket, og det er disse utslippene som gjør Norge medansvarlig for om lag 2,7 prosent av verdens totale klimagassutslipp.
Lord Nicholas Stern, mannen bak den anerkjente Stern-rapporten, er blant dem som har advart Norge mot å utvinne all oljen vår.
For hvis vi utvinner alle de fossile ressursene som finnes, vil det være mer enn nok drivhusgasser til å steke planeten, påpeker han. I dette bildet blir det absurd å snakke om «ren» olje og gass.
La oljen ligge
Ifølge FNs klimapanel må verdens klimagassutslipp begynne å gå ned innen 2015. Vi vet også fra det internasjonale energibyrået IEA at etterspørselen etter olje og gass må begynne å synke fra 2020, lenge før noen oljeplattformer vil kunne være på plass utenfor Lofoten og Vesterålen.
Gassforbruket i Europa vil måtte reduseres fram til 2020, dersom klimamålene skal nås. Utfordringen er å få ned forbruket av fossil energi. Da blir spørsmålet, hvem skal ta ansvar for å la oljen ligge? Er det land som Norge, eller land som Ghana? Svaret burde være innlysende.
Alle forstår at verden ikke blir kvitt fossil energi før om mange år. Men omstillingen må begynne nå. Robertsen kommer med lettvinte anekdoter, med utgangspunkt i at all fossil energiforbruk skal erstattes med vindkraft, for å vise hvor håpløst fornybar energi er.
Sannheten er selvfølgelig at vi trenger et mangfold av fornybare energiløsninger, kombinert med en kraftfull satsing på energieffektivisering og på CO2-fangst og lagring. Men sistnevnte løsning kan bare rense utslipp fra gasskraft og kullkraft, ikke sluttforbruket av olje.
I dette perspektivet blir det oljen det er aller viktigst at vi lar ligge.
Frekkhetens nådegave
Når det gjelder påstanden om at talspersonene for fornybar energi er de samme som går i protestmarsjer mot vindparker, kan vi opplyse om at Natur og Ungdom ikke tilhører denne typen miljøvernere.
Vi jobber offensivt for den energirevolusjonen som Ørjan Robertsen gjør alt han kan for å hindre. Robertsen har frekkhetens nådegave også når det gjelder oljevernberedskap, og skriver at forurensingsrisikoen som skipstrafikken langs kysten vår representerer «åpenbart ikke stjeler nattesøvnen fra frontkjemperne i miljøbevegelsen.»
Alle vet at norsk miljøbevegelse jobber målrettet for å bedre oljevernberedskapen, og at miljøbevegelsen stilte opp med bøtter og spade etter den tragiske Langesund-ulykka i fjor høst. Men ikke kom her og fortell oss at det ikke er mulig å bedre oljevernberedskapen utenfor Lofoten og Vesterålen uten å slippe oljeindustrien til langs den smale kyststripa.
Ulogisk
Norskekysten bør ha det beste oljevernet som er mulig, så lenge skipstrafikken ligger på et høyt nivå. Det Robertsen i praksis sier er at oljevernberedskapen ikke bør økes, med mindre lofotværingene «skjønner sitt eget beste», og åpner armene for Statoil.
Robertsen konkluderer med at «olje og gass fra Lofoten og Vesterålen vil bidra til et renere miljø og en bedre hverdag for mennesker verden over.»
Skal man le eller gråte?
Sikkert er det hvertfall at oljelobbyens absurditeter ikke blir mer logiske av å gjentas mange ganger.
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Relaterte bilder
FOTO: Natur og Ungdom
Olje og gass
-
Britene støtter Olje-Ola
Den britiske energiministeren Charles Hendry støtter energiminister Ola Borten Moe i kampen mot EUs forslag om en felles lov for sikkerhet offshore.
-
Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Oljeservice
-
Statoil gir borekontrakter verdt 30 milliarder
På Statoils arbeidsliste står boring av brønner, plugging av gamle brønner, brønnoverhaling og vedlikehold på 18 plattformer. De som får jobben er KCA Deutag, Odfjell Drilling og Archer.
-
Meir opphogging i Vats
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer