Da jeg studerte i Stavanger hadde jeg hybel hos ei hyggelig eldre dame. Hun var medlem av en menighet som predikte at dommens time var nær.
En kveld kom hybelvertinnen tankefull tilbake fra møte i menigheten. Hun hadde problemer med å forstå at det skulle samles inn penger til nytt forsamlingslokale når endetiden var like rundt hjørnet.
Det er ikke bare når det gjelder livets harde realiteter at det er paradokser. Slik er det på mange områder, også innen energipolitikken.
Produksjonen opp og forbruket ned
Når energiforbruket skal reduseres, hvorfor er det da behov for storstilt utbygging av kraftledninger? Det spørsmålet stilles nå i forbindelse med omstridte ledningsprosjekt ulike steder i landet. På Nord Jæren spørres det hvorfor vi skal satse på utbygging av fjernvarme, dersom målet er å redusere forbruket?
Flere enn stortingsrepresentant Hallgeir Langeland forvirres når regjeringen både skal satse på mer bruk av naturgass innenlands, og samtidig legger hinder i veien for at så skjer.
Ofte handler det ikke om enten eller, men om både og. Derfor er det ingen motsetning mellom satsing på energieffektivisering og på mer fornybar energiproduksjon.
Norge bør satse på økt energiproduksjon, selv om vi skulle klare å effektivisere energibruken og klare oss uten ny produksjon.
Våre valg ren luksus
Mange, blant annet deler av miljøbevegelsen, konkluderer annerledes. De mener det i en slik situasjon er meningsløst å bygge ned verdifull natur med det de betegner som skjemmende vindmøller. Vi har jo ikke bruk for energien de skal produsere.
Norge kommer uansett til å bruke lite areal til vindmøller sammenliknet med andre land. For de fleste land framstår våre valg som ren luksus. En politiker fra Slovakia jeg møtte ristet på hodet av den norske debatten. I hans hjemland måtte en by flyttes for at man skulle få tilgang til en forekomst av brunkull
At vi er i en gunstig situasjon betyr selvsagt ikke at vi ukritisk skal si ja til alle prosjekt. Noen av dem bør få tommelen ned, fordi de er for konfliktfylte. Men når avgjørelser tas, kan det være klokt å ha et perspektiv som går utover nærmeste kommunegrense.
Samspill med andre land
Vi bør satse storstilt på energieffektivisering i Norge. Samtidig bør vi satse offensivt på fornybare energiproduksjon. På begge områdene har vi et stort potensialet. Energien vi ikke bruker selv, har andre god bruk for. Eksport av ren energi fra Norge kan være et solid bidrag til å nå klimamålene.
Med våre store vannmagasiner kan Norge på en effektiv måte bidra til samspill med fornybar energiproduksjon i andre land. Et slikt samspill vil også øke verdien på våre kraftressurser og være god butikk for eierne, staten og mange av landets kommuner.
I dag stopper mangelfull kabelkapasitet mellom Norge og det europeiske markedet gode fornybare energiprosjekt. Noen synes det er bra. Jeg har ikke registrert at de har tatt til orde for at eksporten av gass og olje skal begrenses, selv om vi produserer mange ganger mer enn vi selv forbruker.
Behov for nye løsninger
Det kan ikke være mer problematisk å eksportere fossile energikilder som er en del av klimaproblemet, enn det er å eksportere fornybar energi som skal være en del av løsningen.
Tvert imot bør olje- og gassnasjonen Norge ta ansvar for å bidra til å nå klimamålene vi applauderer i internasjonale fora. Tar vi det ansvaret, griper vi også nye muligheter som både kan sikre eksisterende og gi nye arbeidsplasser.
Det er i energipolitikken som i den nevnte menigheten i Stavanger.
Vi trenger nye løsninger, mens vi venter på å nå de paradisiske tilstander.
Kommentarer