«Et oljeutslipp utenfor Lofoten og Vesterålen (LoVe) kan ta livet av en hel årsklasse med torsk».
Påstanden har rullet som et ekko i debatten, og har malt et dystert bilde av hva som kan skje ved et oljeutslipp i gyteperioden. Et ferskt eksempel så vi i DN nylig, der forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet (HI) ble intervjuet under tittelen «Kan utrydde årsklasser».
I dette og lignende utspill mangler en vesentlig opplysning: Skrei og yngel vil være ute av områdene ved en eventuell prøveboring utenfor Lofoten og Vesterålen.
Tunge hensyn
Dette er slått fast i myndighetenes strenge miljøkrav fra 1993 for prøveboring på Nordland VI. (Feltet ble som kjent åpnet, men stengt etter kort tid)
Et sentralt krav er begrensning av perioden for boring i oljeførende lag. Dette kan kun skje i perioden fra 15. august til 15. desember.
Denne aktiviteten er med andre ord begrenset til fire måneder i året, og perioden ligger utenfor gytesesongen med god margin. Da er både skrei, egg og larver ute av farvannene i Lofoten og Vesterålen.
Som legmann må det derfor være tillatt å peke på en logisk brist i skrekkscenarioet: Forutsetningen for at en årsklasse kan bli utryddet, må vel være at larver og fisk er tilstede?
Verdens strengeste krav
Oljeselskapene på norsk sokkel er underlagt verdens strengeste miljøkrav. Kravene bør også sees opp mot en plettfri skadestatistikk: Siden oppstarten for 40 år siden er det boret 4828 brønner på norsk sokkel. Samtlige boringer er gjennomført uten dokumenterte skadevirkninger på natur og miljø.
I myndighetenes miljøkrav for prøveboring på Nordland VI i 1993, veide hensynet til fisk og næringsinteresser tungt. Her er kravene:
- Det er forbud mot boring i oljeførende lag i perioden 15. des – 15. aug.
- Det er totalforbud mot boring i perioden 15. des – 20. juni.
- Det er forbud mot seismikkinnsamling fra 15. des – 1. aug.
- Lisensen ligger innenfor 40 mils sonen og medfører styrket oljevernberedskap.
- Makimalt seks letebrønner kan bores før Stortinget skal ta stilling til om området skal åpnes for videre letevirksomhet.
- For blokk PL 219 må lisensen etter to brønner drøfte spørsmålet om videre aktivitet med OED.
- Det er kun tillatt med en boreinnretning om gangen i området.
- Berørte interesser skal informeres før boringen starter.
Politikerne bestemmer
Det er all grunn til å forvente at myndighetenes strenge miljøkrav for prøveboring blir et minimumskrav ved en eventuell utvinning i Lofoten og Vesterålen.
Siden 1993 har det har også skjedd en teknologisk utvikling, som har bidratt til enda større grad av sikkerhet.
Dersom det gjøres funn i området må selskapene tilbake til Stortinget for å få godkjent en plan for utvikling og drift (PUD). I en eventuell driftsfase vil myndighetene stille de strengeste krav til at produksjonsløsningene ivaretar sikkerhet og miljø. Her er det åpenbart at hensynet til torskens gytevandring og fiskernes næringsinteresser vil stå sentralt.
Tynn tallmagi
Påstanden om at «Et oljeutslipp utenfor Lofoten og Vesterålen kan ta livet av en hel årsklasse med torsk», ble opprinnelig fremsatt av Havforskningsinstituttet (HI). Utsagnet ble brukt for alt det var verdt av miljøbevegelsen, inntil HI fikk kritikk for å ha brukt «worst-case» parametere i alle ledd i sin beregningsmodell.
Når andre fagmiljø brukte samme modell, viste regnestykket at «bare» 0,002 prosent av torskestammen ville gå tapt ved et utslipp.
Dette bidro trolig til at Havforskningsinstituttet modererte anslaget til 30 prosent dødelighet i sin risikoanalyse ULB7. Men siste ordet var dermed ikke sagt…
Fra null till 100
I det seneste utspillet fra Havforskningsinstituttet heter det at «Et oljeutslipp kan medføre fra null til 100 prosent dødelighet». Personlig finner jeg det svært vanskelig å forholde meg til en slik konklusjon.
Som et rådgivende og uavhengig organ blir innspillene fra HI tillagt stor vekt i den offentlige debatt. Da forventer jeg at HI legger frem en analyse med større troverdighet enn det «hvermannsen» kan klare.
Bedre blir det ikke når HI opptrer i media og unnlater å ta med premissene fra myndighetene i sin risikovurdering. På denne måten bidrar man til en debatt som fjerner seg fra realitetene.
Men det er kanskje meningen?
Kommentarer