"Sigbjørn Johnsen vil jukse"

- Sigjørn Johnsen mener forliket innebærer altfor dyre forpliktelser. Men de er dyre fordi regjeringen har unnlatt å oppfylle dem. Og han glemmer at vi ikke har råd til å la være, skriver Nina Jensen, leder i WWF i denne energikommentaren.

Nina Jensen, leder i WWF

I likhet med veldig mange andre, venter vi i WWF utålmodig på regjeringens klimamelding. Vi forventer at den skal være ambisiøs og stake ut kursen mot et lavutslippssamfunn i Norge. Vi håper vi har mye å glede oss til. Dessverre gjør finansminister Sigbjørn Johnsen sitt ytterste for å drepe denne optimismen.

Deprimerende lekkasjer

Det skjer i Aftenposten over to sider sist uke, der regjeringens mest jordnære politiker får lov til å framstille det som både vanskelig og uansvarlig (!) å redusere norske klimagassutslipp. Norges finansminister rødmer ikke det minste når han forteller at det er langt bedre å kutte utslipp alle andre steder enn her hjemme.

Hans utsagn blir å lese som en fascinerende sirkelargumentasjon:

Fordi Regjeringen ikke har fulgt opp forpliktelsene i klimaforliket, har tiltakene blitt dyrere.  Fordi norske næringsaktører (med rette) har tvilt på ambisjonene i den norske klimapolitikken, har de ikke utviklet gode klimaløsninger (og nå begynner tiden å bli knapp). Fordi resten av verden totalt sett heller ikke har redusert sine utslipp, bør ikke Norge redusere sine.

Kvotejuks fra regjeringen

Regjeringen har ikke gjort jobben sin, og Johnsen mener åpenbart at slik bør regjeringen fortsette. Det er ille nok. Men det blir enda verre når Finansdepartementet synes å gå inn for svært kreativ bokføring av kvotepliktig sektors bidrag til norske utslippsreduksjoner. «Norske bedrifters kvotekjøp i EU fra 2013 bør derfor regnes som «norske» klimakutt.», heter det i Aftenpostens intervju med Johnsen.

Finansdepartementet forutsetter at EUs kvotemarked er et effektivt virkemiddel for langsiktige utslippskutt. Det er det ikke.

Men selv om kvotemarkedet hadde vært kjempeeffektivt, så vil Finansdepartementet jukse med hvordan vi teller nasjonale utslippskutt: Under deres premiss, har det ingen betydning verken for utslippene i Europa eller resten av verden hvor mange EU-kvoter norske bedrifter kjøper for å oppfylle sine klimaforpliktelser.

WWF vil ha klimalov

Da blir det absurd at Johnsen ønsker det slik at jo høyere reelle utslipp norske bedrifter har, jo flere kvoter må de kjøpe og jo større blir de bokførte «norske» kuttene!

Mens vi fortsetter å krangle om utslippsmål og finurlige metoder for å unngå dem, øker utslippene både i verden og i Norge.

Det er for å få en slutt på dette, at WWF har foreslått en klimalov i Norge. En klimalov som lovfester vedtatte nasjonale klimamål, vil få fart på klimapolitikken. En klimalov vil være et tydelig signal til alle i samfunnet om at politikerne tar klimautfordringen på alvor, og vil flytte diskusjonen fra om til hvordan. En slik lov vil gi tydelige og langsiktige signaler til næringsliv, industri og samfunnsplanleggere om at Norge er på vei mot et bærekraftig samfunn uten utslipp i fremtiden.

Andre land har større mål

Å legge om til et fornybart og bærekraftig samfunn, bør være en oppgave enhver politiker gyver løs på med stor lyst. Særlig i et land som Norge. Med våre ressurser og høyt utdannede befolkning er det få som har like gode forutsetninger for å lykkes som oss. Allikevel er listen lang over land som har langt høyere klimaambisjoner enn Norge.

Den nye danske regjeringen har for eksempel mål om 100 prosent forsyning av fornybar energi, kraftige reduksjoner i klimagassutslipp og ambisjoner om å bli verdensledende på vindenergi. Skottland skal bli 100 prosent forsynt med fornybar energi innen 2020.

I Storbritannia skal det kuttes minst 80 prosent klimagassutslipp innen 2050 og med den britiske klimaloven har de karbonbudsjetter som faktisk følges og som faktisk fører til at målet nås. Tilsvarende prosesser er i gang i Brasil, Mexico og flere andre land rundt om i verden. Kina har en dramatisk energieffektivisering på gang, med mål om at ren energi-andelen skal øke til 9,5 prosent bare de neste fire årene.

Mangler vilje i Norge

Dette er alle sammen flotte eksempler å strekke seg etter og de rødgrønne har sjansen til det med klimameldingen.  Konkrete løfter om at det skal settes ned et lovutvalg som vil utrede mulighetene for en klimalov i Norge, er et minstekrav.

Klimameldingen må også se klimapolitikk, energipolitikk og næringsutvikling i sammenheng.

Manglende vilje eller evne til å se klimapolitikken i sammenheng med energi- og næringspolitikken er en av grunnene til at den ikke virker. Klimameldingen må tydeliggjøre hvordan klima-, energi- og næringspolitikken skal samkjøres, en klimalov med karbonbudsjetter kan være en måte å sørge for den nødvendige helhetstenkningen i politikken.

Skift fokus!

Hvis Sigbjørn Johnsen og alle de kloke hodene i Finansdepartementet kan bruke noe mer av sin kapasitet til å bidra med gode løsninger, kan dette bli en riktig bra start for neste fase i norske klimapolitikk: Den med et entusiastisk deltagende næringsliv og reelle utslippsreduksjoner.